The Pirate Bay

The Pirate Bay, verdens mest kjente og populære bittorrent-tracker, ble i dag stengt etter en velkoordinert razzia flere steder i Sverige.

Vi kommer tilbake med en juridisk vurdering av bittorrent og åndsverkloven, i mellomtiden kan du holde deg oppdatert på denne temporære bloggen.

Sunde, Tøndel og personvernet

Tidligere førstestatsadvokat og leder for Økokrims datakrimavdeling, Inger Marie Sunde (?), sier i Dagens Næringsliv i dag (referert i både Aftenposten.no og digi.no) at hun synes musikkbransjen burde få utvidede fullmakter hva personopplysningsinnhenting angår. Hun uttaler at "musikkbransjen trenger en mekanisme for å kunne håndheve rettighetene sine og kreve erstatninger".

Advokat Espen Tøndel er helt enig, og ønsker forslaget velkommen med denne begrunnelsen: "Da ville vi slippe å gå veien om politi eller domstol, noe som ville gjort jobben vår betraktelig enklere". Det skulle jeg mene!

Tankene mine går til hjertesukket fra politimannen Ramon Miguel Vargas i Orson Welles "Touch of Evil", som uttaler at "A policeman's job is only easy in a police state".

At Sunde ser bort fra alle andre rettighetshavere enn de som opererer i musikkbransjen, er heller ingen bombe. Det er kjærligheten til tekstforfatterne som igjen kommer til uttrykk når det snakkes om fildelingen gjennom internett...

Verdens verste videoer

Kom over dette nettstedet i en kommentar i Digg: Clipbin - The worst music videos of all time.

"Armi and Danny - I wanna love you tender" og "David Hasselhoff - Hooked on a feeling" fikk meg til å le så mye at jeg holdt på å falle av stolen.

NRK - en feilmelding

Nettbutikken netshop.no er for tiden nede, men har funnet en både kjent og kjær måte å informere siden kunder om dette på:


Kan de bare låne dette bildet av NRK? Er det et verk i åndsverklovens forstand? Et varemerke? Vil NRK finne seg i dette, eller ikke?

Vi stiller bare spørsmålene......

Kevin Kelly om fremtidens bibliotek

Kevin Kelly har skrevet en lengre artikkel om fremtidens bibliotek, et bibliotek hvor alle åndsverk som noensinne er laget er gjort tilgjengelig på internett, knyttet sammen med hyperlinker, og remikset til mange nye verk: Scan This Book, New York Times Magazine.

Kelly ser for seg et bibliotek der all informasjon om alt er tilgjengelig for alle:

... Right now, if you mash up Google Maps and Monster.com, you get maps of where jobs are located by salary. In the same way, it is easy to see that in the great library, everything that has ever been written about, for example, Trafalgar Square in London could be present on that spot via a screen. ...

Jeg tror ikke dette vil skje. Å kunne søke frem alt som noen sinne er skrevet om for eksempel Trafalgar Square er rett og slett ikke ønskelig. Allerede i dag er all informasjon om Trafalgar Square alt for mye. Dette er for de fleste passe mye informasjon om Trafalgar Square.

Jeg er enig med Kelly i at de aller fleste bøker som er laget antagelig vil bli gjort tilgjengelig på internett, men jeg tror ikke det vil bety noe særlig. Det vil være mer "kjekt å ha" enn nyttig.

Jeg tror heller ikke at bøker som er gjort tilgjengelig på internett i noen særlig grad vil bli lenket sammen eller remikset. Det finnes rett og slett alt for mange bøker der ute, og de fleste er for gamle, for dårlige eller for uvesentlige.

Norsk bok på internett!

Ingvar Ambjørnsen og Cappelen gir ut bok på internett: Filip Mobergs Eventyr - De levende og de døde.

"De levende og de døde" er en kortroman på ca 100 sider som skal publiseres i episoder. Så langt er første kapittel lagt ut. Du kan velge mellom tekst (html/pdf) og lydbok. Boken gis ut gratis på internett for å reklamere for nettstedet til Ingvar Ambjørnsens nye bokserie: Filip Mobergs Eventyr. "De levende og de døde" er andre verk i serien.

Bra tiltak dette. Synd bare at ikke Cappelen samtidig selger boken på vanlig måte. Det hadde vært interessant å se om en eventuell papirbok hadde solgt mer eller mindre enn normalt.

Barcelonalinjedommeren og fotografen

Bildet av linjemannen Ole Hermann Borgan iført drakten til det ene finalelaget i Champions League (CL) førte til at han ble vurdert som inhabil, og ikke fikk dømme kampen. Finalen i CL er en relativt stor mediebegivenhet, og bildet, som er tatt av fotograf Lisa Selin, har gått verden over.

Problemet er bare at verken Drammens Tidende, som publiserte fotografiet, eller fotografen er blitt spurt om videre bruk av de andre aktørene. Uansett om bildet er et åndsverk eller ikke, har fotografen en enerett til å fremstille eksemplar av fotografiet, samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Andres utnyttelse fordrer hjemmel i lov, om de ikke har inngått en avtale med rettighetshaverne. Basic opphavsrett, egentlig.

Det er blitt hevdet at åndsverklovens § 23 litra a kan være en mulig hjemmel, angivelig fordi det er bildet som er selve saken. Paralleller til Mohammedtegningen blir trukket.

Dette kan ikke være riktig forståelse av loven. I barcelonasaken er det ikke fotografiet, men motivet, som er hovedsaken, og de er ikke uatskillelige. Det er de i Mohammedtegningene, hvor det i så fall er mest naturlig å si at det illustratørene som eventuelt er blitt forbigått. Med en slik rettslig forståelse, settes vel alle verdens paparazzier ut av spill (ok, ikke et veldig tungt realargument), sammen med alle andre som lever av å selge fotografier til nyhetsmedier.

Så får heller de som publiserer krangle seg i mellom om faksimiler og andre sedvaner som lemper på de bestemmelsene som åndsverkloven setter for utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale.

Historiske lyder

The Free Information Society har publisert: Historical Sounds in MP3 Format, (via Digg).

eLP

Som DJ fra vinyldagene, sitter jeg på en anseelige mengde single, maxier og LP'er med kjente artister som Rick Astley, Samantha Fox og Sly Fox. Å digitalisere disse har jeg aldri hatt muligheten til, hvertfall ikke ved å å koble opp to 1210 mot PC''en i stua. Til det har jeg to barn og en samboer for mange.

Men nå (de fikk visstnok patent allerede i 1989) har firmaet ELP kommet med en løsning, og selv om artikkelen kun nevner avspillingsfinessene, burde det være mulig å utnytte produktet såpass at man også får en MP3 fil av sangen.
(Lenke fra Aftenposten)

Navnet ELP er hvertfall herlig forutseende:-)

Nettmediale tjenester og deres lovlighet

På grunn av til dels krasse og personlige kommentarer på denne bloggen fra Depesjers redaktør, ønsker vi først og fremst å minne om at grunnen til at vi i det hele tatt skrev om tjenesten deres, var at vi likte den godt.

Om vi skal vurdere Depesjer opp mot f. eks. Kvasir Nyheter og Sesam.no, er den mest åpenbare forskjellen at brukeren selv må bestemme søk, søke og sortere i det mylderet av nyheter som finnes. Den jobben har Depesjer allerede gjort for brukeren, om man kjenner seg igjen i kriteriene for utvelgelse av saker. Etter min mening tilbyr nyhetssøk informasjon der Depesjer tilbyr eksformasjon. Dette innebærer en merverdi som er skapt av Depesjer, men på grunnlag av andres beskyttede verk.

Andre tjenester som f. eks. Retriever, kan se ut som om har tatt det opphavsrettslige poenget, og inngått avtale med Mediebedriftenes Klareringstjeneste, som drives av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Som tidligere sagt, er det usikkert hvor langt bestemmelsene i åndsverkloven rekker, og faktum er at de fleste lenkesaker blir avgjort på andre grunnlag enn opphavsrettslige. Typisk vil konkurranserettslige regler anføres i slike saker.

Seneste sak er Finn vs. Supersøk, som lenge har vært en sak om midlertidige forføyning (med påfølgende kjennelser) hvor det ble anført brudd åndsverkloven, markedsføringsloven og varemerkeloven. Etter en dom i Trondheim tingrett 17. mars i år (som jeg dessverre ikke har klart å skaffe, og derfor bare lest utdrag fra.), ble Supersøk dømt etter brudd på både markedsføringslovens § 1 og
varemerklovens § 4. Retten fant grunnlag for en "massiv fordømmelse" av Supersøks handlemåte.

Men Supersøk ble ikke dømt for brudd på åndsverklovens §§ 2 eller 43, fordi retten fant at det ikke hadde skjedd noen eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring. Tingretten finner visstnok at napster.no-dommen gir grunnlag for at slik lenking ikke medfører noen tilgjengeliggjøring (se vår artikkel om dette her).

Dommen ble anket 10. april.

Annerledes blir det med lenking på blogger. De er ofte private, og dermed kan det være vanskelig å anføre konkurranserettslige bestemmelser mot lenking fra blogger. Dessuten vil slike lenker kunne hjemles i lånereglene i åndsverkloven, typisk sitatbestemmelsene.

Vi på WTTR har tidligere skrevet om Googles cached funksjon, og her tror jeg at det kan dukke opp flere saker i tiden som kommer. Saken Blake A. Field vs. Google Inc er bare et eksempel som tar opp denne problematikken. (Hele dommen bør leses for å få en viss kjennskap til saksøkeren, og forståelse for dommerens ønske om et resultat som appellerer til den alminnelige rettsfølelsen)

Den retten en opphavsmann har til å nekte andre å fremstille eksemplar eller å gjøre sine verk tilgjengelig, betyr selvfølgelig ikke en plikt til å gjøre den samme. Opphavsmannen må få lov til velge sine kamper, og det er ikke sikkert MBL ønsker å gjøre noe med Depesjer i det hele tatt.

Jeg synes uansett dette og dette er eksempler på en sunnere innfallsvinkel til de problemer rettighetshaverne står ovenfor.

Det som begynte med kudos til Depesjers nettsted, bør avsluttes her. Med like mange kudos til tjenesten, men med en noe større forståelse for at ikke alle er like godt satt inn i bestemmelsene som er laget for å beskytte immaterielle goder, eller hensynene som ligger bak.

Test av Pandora

Noe av det vi liker her i Revolusjonen er å komme over ting på internett som er revolusjonerende. Noe som viser hvilken kreativitet og skaperkraft som finnes på internett. Pandora er en slik ting. Vi takker våre lesere for tipset.

Pandora kan beskrives som en internettradio, (med mulighet for pause og fast forward), som bare spiller den musikken du liker. Dette skjer ved at du ber Pandora spille en artist eller en sang. Deretter vil Pandora fortsette å spille sanger som ligner ("songs that are musically similar"). Dette gjøres med teknikk hentet fra The Music Genome Project. Du justerer Pandoras musikkvalg ved å fortelle om du liker eller misliker sangene.

Jeg er som dere skjønner imponert. Etter å ha brukt Pandora en kveld begynner min Led Zeppelin-radio nå å ligne noe:

Based on what you told us so far, we're playing this track because it features blues influences, a subtle use of vocal harmony, minor key tonality, a dirty electric guitar solo and an agressive male vocalist.

Oh yes!

Pandora kan faktisk erstatte både (musikk)radiostasjoner og kjøp av musikk.

Det er selvfølgelig rom for forbedringer. Blant ulempene er at tjenesten inntil videre kun er for de som bor i USA. Tjenesten er heller ikke gratis. Du kan velge mellom reklame eller abonnement.

Les mer: Pandora, Wikipedia.

Oppdatering: Free Music Recommendation Services, Digg, 25. mai 2006.

Superman, nr 1

Første nummer av tegneserien Superman publisert i tegneserieheftet Action Comics i 1938: Superman, (via Digg).

Bilde av den internasjonale romstasjonen

Digert bilde av The International Space Station, fra Nasa, (via Digg).

Bredbåndskino?

Hos SF Anytime har du, mot å betale full pris, kunnet se gamle filmer i dårlig kvalitet lenge. Nå kan du også gjøre det hos Universal: Film2home. Det er en forutsetning at du bruker operativsystemet Windows, nettleseren Internet Explorer og Windows Mediaplayer, samt at du installerer drm-programvare.

I tillegg til disse ulempene er det en lidelse å bruke tjenestene. Brukergrensesnittene er alt annet enn bra og tjenestene er svært ustabile. Filmene hos SF Anytime hakker, og filmen jeg forsøkte å se hos Film2home startet ikke i det hele tatt. Jeg ga opp etter å ha sett på laster ned-symbolet i fem minutter.

Triste greier!

Opplev Ibsen med flash

Dette er et godt eksempel på hvor dårlig et flash-grensesnitt kan være: Opplevibsen.no. Du skal jobbe en del for å oppleve noe her.

Apropos Da Vici-koden

Her kan du studere et av kunstverkene omtalt i boken Da Vinci-koden på nært hold: The Last Supper by Leonardo da Vinci, (via Digg).

Er den sjette disippelen fra venstre en kvinne eller en mann?

70 tv-kanaler

På nettstedet Channelchooser kan du se 70 forskjellige tv-kanaler, (via Digg).

Alfons Åberg-dommen

Høgsta domstolen i Sverige avsa i januar i år dom i den såkalte Alfons Åberg-saken (Albert Åberg på norsk).

Bakgrunnen var at det svenske radioprogrammet "Pippirull" i forbindelse med at Alfons Åberg fylte 30 år i 2002, fant ut at Alfons betyr hallik på dansk. Redaksjonen i Pippirull tok en rekke lydklipp fra flere opplesninger fra Alfons Åberg bøkene, og klipte disse sammen med en del lydklipp fra den danske filmen "Pusher". Høgsta Domstolen beskriver innslaget slik: "Programinnslaget ger intryck av at AÅ medverkar i narkotikahandel samt at han aktivt deltar i ett slagsmål på grund av en narkotikaskuld". Det har dessverre ikke lykkes oss å skaffe lydklippet.

Forfatteren Gunilla Bergström likte dette dårlig, og anklagde Svensk Radio (SR) for brudd på svensk åndsverklov.

Høgsta domstolen frikjente enstemmig SR, men med dissens i begrunnelsen.

Flertallet diskuterer begrepene travesti og parodi, og finner at innslaget er å betrakte som et selvstendig verk. Flertallet finner etter dette at de ideelle rettighetene ikke krenket, og at forfatteren derfor ikke kan vinne frem.

Mindretallet er ikke enige i at innslaget er å anse som et selvstendig verk, i og med at innslaget kun består av originale og uforandrede klipp fra andre verk. Heller ikke mindretallet finner at de ideelle rettigheten er brutt.

En av definisjonene på rettsvillfarelse lyder slik: "Mindretallet i Høyesterett".

Kuriosa:
Når jeg leste dommen, stusset jeg over Høgsta Domstolens bruk av den svenske åndsverklovens § 4 første og andre ledd. Nordisk opphavsrett er relativt samkjørt, men i Norge og Sverige er de to leddene byttet om. For en opphavsrettsjurist er dette greit å vite:-)

Heat Vision and Jack

Morsom science fiction-komedie-tv-pilot fra Fox, laget av Ben Stiller, med Jack Black og en snakkende motorsykkel i hovedrollen: Heat Vision and Jack, (YouTube). Meget bra introduksjon av Ben Stiller.

Les mer: Heat Vision and Jack, Wikipedia

Depesjer fortsetter

Åndsverkloven (åvl.) etablerer to eneretter, retten til å fremstille eksemplarer av (hele eller deler av) et verk, samt retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dersom en artikkel er å anse som et verk, fremstiller Depesjer et eksemplar av verket. Og må ha hjemmel til det.

Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!

Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)

Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.

Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.

Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.

Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden. Men nå har jeg lyst til å skrive noe om Albert Åbergdommen, følg med videre......

TV-guide

Wired News har laget en: Ultimate Guide to Online Video.

Opera Mini

Kanskje det dataprogrammet som har imponert meg mest noen sinne har nå kommet i ny og enda bedre versjon: Opera Mini 2.0.

Har du mobiltelefon med Java er dette i særklasse den beste nettleseren du kan ha.

Virtuell verden med virkelige penger

Siste utgave av Business Week setter fokus på den virtuelle verdenen Second Life, og på den virkelige økonomien som utspiller seg der.

Etter at spillerne fikk lov til å videreutvikle spillet samt beholde rettighetene til det de lager, har det utviklet seg en blomstrende økonomi med kjøp og salg av alt mulig. De fleste Second Life-spillere kjøper seg for eksempel "fast eiendom" i spillet.

O'Reillys Radar har samlet alle artiklene i: Second Life on the Cover of Business Week, 24. apr. 2006.

Depesjer og åndsverkloven

Vi har tidligere skrevet om nyhetstjenesten til Depesjer.no, og konkludert med at dette er en bra tjeneste, men stilt spørsmålstegn ved hvordan norske nettaviser vil reagere på Depesjers bruk av deres artikler. Etter Depesjers eget utsagn, finnes det ingen ting annet å lese på Depesjer enn det de selv har skrevet. Som vi vet, er fakta fritt, ingen kan påberope seg opphavsrett til en bestemt nyhet, kun måten formidlingen av nyheten kommer til uttrykk på.

Vi lar åvl. § 4 ligge, det samme med eventuelle markedsrettslige problemstillinger, og ser kun på Depesjers egne uttalelser om eget nettsted.

Depesjers Jarle Petterson kommenterte vår artikkel om Depesjer slik:

"Det fins ingenting annet å lese på Depesjer.no enn det vi selv har skrevet. All nyhetsformidling består av en kort ledetekst, med lenke til opphavsmediets egen artikkel."

Vi ville teste Depesjers utsagn . Vi sammenlignet derfor ingressen som ledsager lenken, med artikkelen den lenker til.

Vi fant at alle ingresser Depesjer har lagt ut på sitt nettsted, faktisk er identisk med enten ingressen, eller de første setningene i artikkelen Depesjer lenker til. Helt åpenbart blir dette de gangene Depesjer lenker til utenlandske artikler, da er Depesjers ingress på originalspråket.

Og da står vel Jarle Pettersons utsagn i et litt merkelig lys?