Barcelonalinjedommeren og fotografen
Bildet av linjemannen Ole Hermann Borgan iført drakten til det ene finalelaget i Champions League (CL) førte til at han ble vurdert som inhabil, og ikke fikk dømme kampen. Finalen i CL er en relativt stor mediebegivenhet, og bildet, som er tatt av fotograf Lisa Selin, har gått verden over.
Problemet er bare at verken Drammens Tidende, som publiserte fotografiet, eller fotografen er blitt spurt om videre bruk av de andre aktørene. Uansett om bildet er et åndsverk eller ikke, har fotografen en enerett til å fremstille eksemplar av fotografiet, samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Andres utnyttelse fordrer hjemmel i lov, om de ikke har inngått en avtale med rettighetshaverne. Basic opphavsrett, egentlig.
Det er blitt hevdet at åndsverklovens § 23 litra a kan være en mulig hjemmel, angivelig fordi det er bildet som er selve saken. Paralleller til Mohammedtegningen blir trukket.
Dette kan ikke være riktig forståelse av loven. I barcelonasaken er det ikke fotografiet, men motivet, som er hovedsaken, og de er ikke uatskillelige. Det er de i Mohammedtegningene, hvor det i så fall er mest naturlig å si at det illustratørene som eventuelt er blitt forbigått. Med en slik rettslig forståelse, settes vel alle verdens paparazzier ut av spill (ok, ikke et veldig tungt realargument), sammen med alle andre som lever av å selge fotografier til nyhetsmedier.
Så får heller de som publiserer krangle seg i mellom om faksimiler og andre sedvaner som lemper på de bestemmelsene som åndsverkloven setter for utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale.
Problemet er bare at verken Drammens Tidende, som publiserte fotografiet, eller fotografen er blitt spurt om videre bruk av de andre aktørene. Uansett om bildet er et åndsverk eller ikke, har fotografen en enerett til å fremstille eksemplar av fotografiet, samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Andres utnyttelse fordrer hjemmel i lov, om de ikke har inngått en avtale med rettighetshaverne. Basic opphavsrett, egentlig.
Det er blitt hevdet at åndsverklovens § 23 litra a kan være en mulig hjemmel, angivelig fordi det er bildet som er selve saken. Paralleller til Mohammedtegningen blir trukket.
Dette kan ikke være riktig forståelse av loven. I barcelonasaken er det ikke fotografiet, men motivet, som er hovedsaken, og de er ikke uatskillelige. Det er de i Mohammedtegningene, hvor det i så fall er mest naturlig å si at det illustratørene som eventuelt er blitt forbigått. Med en slik rettslig forståelse, settes vel alle verdens paparazzier ut av spill (ok, ikke et veldig tungt realargument), sammen med alle andre som lever av å selge fotografier til nyhetsmedier.
Så får heller de som publiserer krangle seg i mellom om faksimiler og andre sedvaner som lemper på de bestemmelsene som åndsverkloven setter for utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale.
Labels: åndsverk, opphavsrett
2 Comments:
Det er vel også verdt å merke seg at åvl. § 23a, første ledd, andre punktum, inneholder en reservasjon for visse typer verk/fotografier: "Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting."
Dette innebærer at tvanglisensen oppheves i de tilfeller formålet med fotografiet var gjengivelse i f.eks. aviser. Dette må vel kunne forutsettes når fotografen er ansatt i en avis og tar fotografiet for arbeidsgiver.
Takk for kommentaren, Michael B.!
Jeg var litt usikker på om fotografen var ansatt i avisen, om hun er freelancer eller en kompis av dommeren: bildet er ikke veldig godt;-)
Dessuten: Når § 23 a omhandler "fotografiske verk" og ikke "fotografisk bilde" eller "fotografi" som åvl. §§ 43a og 45c, innebærer det da en juridisk sondring? Eller er dette etterlatenskaper fra unøyaktighetene ved lovendringen i 1995?
Post a Comment
<< Home