CreativeCommons vs. sunn fornuft
De eneretter som både norske og (for enkelthetens skyld) amerikanske opphavsmenn ønsker å håndheve, er hjemlet i eget lands lovgivning, og er således avhengig av denne for i det hele tatt å ha noe å regulere ut i fra. Et CC system må derfor være underordnet (nasjonal) lovgivning.
Mitt spørsmål er som følger: Hvilke lisensieringsmuligheter vil CC tilføre norske rettighetshavere, som ikke åndsverkloven allerede utstyrer dem med?
CC er ikke mer enn en opphavsrettsnotis (med rettskonstituerende effekt). Når man utstyrer eget verk med et av flere "CC"-emblem, har man gitt uttrykk for hva andre kan gjøre med verket sitt. Og så?
CC-lisensieringen finnes i tre forskjellige, komplementære formater, eller grensesnitt om du vil. Den kommer i et symbolsk, et menneskelig og et juridisk format. Symbolformatet alene sier lite eller ingenting, all den tid den kun består av et bilde. Vi må altså lete bak symbolet for å få vite rekkevidden av den til dette verket valgte lisensiering. Den tekniske versjonen beskriver htmlkoden for å få lagt symbolet akkurat der, på akkurat den siden. Dermed kommer man ikke utenom å lese den juridiske versjonen for å få full oversikt over hvilke rettigheter som er overdratt fra opphavsmannen, og under hvilke vilkår. Den juridiske versjonen for en av de mest brukte lisensene (Attribution-NonCommercial), er like lang som hele åndsverkloven! For et fremskritt det er å få introdusert et slikt regime for norske rettighetshavere!
Universitetslektor Gisle Hannemyr sier i et intervju med NRK 2 i dag at der opphavsretten har som utgangspunkt å begrense andres tilgang til verk, har CC som intensjon å gi tilgang. Fra et juridisk synspunkt har vel Hannemyr akkurat beskrevet normal bruk av fravikelig lovgivning, men i praksis valgt den mest kompliserte (les: amerikansk kontraktsrettslige) måten å inngå en avtale om bruk på.
Kan noen i CC-Norge fortelle meg hvorfor ikke det samme kan oppnås ved å tilføye en slik (eller lignede) passus til verket sitt:
Dette verket er beskyttet etter åndsverklovens regler. Du har likevel lov til å bearbeide og kopiere verket, så lenge det er for ikke-kommersiell bruk, og under forutsetning av at du oppgir opphavsmann og kilde på kopi og bearbeidelse.
Uten noen symboler. Uten noe firesiders tilleggsdokument. Uten noen embetseksamen.
Mitt spørsmål er som følger: Hvilke lisensieringsmuligheter vil CC tilføre norske rettighetshavere, som ikke åndsverkloven allerede utstyrer dem med?
CC er ikke mer enn en opphavsrettsnotis (med rettskonstituerende effekt). Når man utstyrer eget verk med et av flere "CC"-emblem, har man gitt uttrykk for hva andre kan gjøre med verket sitt. Og så?
CC-lisensieringen finnes i tre forskjellige, komplementære formater, eller grensesnitt om du vil. Den kommer i et symbolsk, et menneskelig og et juridisk format. Symbolformatet alene sier lite eller ingenting, all den tid den kun består av et bilde. Vi må altså lete bak symbolet for å få vite rekkevidden av den til dette verket valgte lisensiering. Den tekniske versjonen beskriver htmlkoden for å få lagt symbolet akkurat der, på akkurat den siden. Dermed kommer man ikke utenom å lese den juridiske versjonen for å få full oversikt over hvilke rettigheter som er overdratt fra opphavsmannen, og under hvilke vilkår. Den juridiske versjonen for en av de mest brukte lisensene (Attribution-NonCommercial), er like lang som hele åndsverkloven! For et fremskritt det er å få introdusert et slikt regime for norske rettighetshavere!
Universitetslektor Gisle Hannemyr sier i et intervju med NRK 2 i dag at der opphavsretten har som utgangspunkt å begrense andres tilgang til verk, har CC som intensjon å gi tilgang. Fra et juridisk synspunkt har vel Hannemyr akkurat beskrevet normal bruk av fravikelig lovgivning, men i praksis valgt den mest kompliserte (les: amerikansk kontraktsrettslige) måten å inngå en avtale om bruk på.
Kan noen i CC-Norge fortelle meg hvorfor ikke det samme kan oppnås ved å tilføye en slik (eller lignede) passus til verket sitt:
Dette verket er beskyttet etter åndsverklovens regler. Du har likevel lov til å bearbeide og kopiere verket, så lenge det er for ikke-kommersiell bruk, og under forutsetning av at du oppgir opphavsmann og kilde på kopi og bearbeidelse.
Uten noen symboler. Uten noe firesiders tilleggsdokument. Uten noen embetseksamen.
Labels: opphavsrett
3 Comments:
Takk for interesse for Creative Commons (CC)!
Dere spør om hvilke lisensieringsmuligheter CC vil tilføre norske rettighetshavere, som ikke åndsverkloven allerede utstyrer dem med, og om ikke man i Norge kan oppnå det samme med enkel opphavsrettsbeføyelse på tre linjer.
Svaret er at CC ikke tilfører noen nye lisensmuligheter, og at den foreslåtte beføyelse innenfor norsk jurisdiksjon vil fungere minst like godt.
Men dette er ikke hele histiorien, fordi poenget med CC er ikke (bare) å gjøre det som dere får til med de tre linjene på norsk.
Poenget med CC er også å tilby standardiserte lisenser. Meningen med standarden er å sikre at verk kan utgis, deles og evt. remixes på tvers av jurisdiksjoner og landegrenser. I en slik kontekst er det viktig at de friheter og de vilkår som er knyttet til de spesifikke lisensene kommuniseres til publikum på en måte som er enkel og forståelig på tvers av kultur- og språkbarrierer. I CC skjer dette ved hjelp av enkle grafiske symboler, og en kort forklarende tekst som skal finnes på alle språk som CC er tilpasset.
Dere påstår at: "symbolformatet alene sier lite eller ingenting, all den tid den kun består av et bilde". Her er jeg rett og slett uenig. Her er en lenke til en betaversjon av symbolformatet for den norske CC Navngivelse - Ikkekommersiell-lisensen. Det er den samme som den dere viser til ved dens engelske navn "Attribution-NonCommercial". I tillegg til symbolene er det tekst på norsk som forklarer i (det vi håper er) et forståelig språk hvilke friheter og vilkår som er knyttet til lisensen. Øverst på siden er det lenker til likelydende lisens på en rekke andre språk.
Den juridiske lisensteksten, som dere synes er for lang og for vanskelig skrevet, fyller et annet formål, nemlig å forklare i detalj hva det egentlig ligger i de ulike vilkårene (f.eks. "navngivelse") på en slik måte at det - i tilfelle en konflikt - ikke skal foreligger tvil om hvorvidt dette vilkåret er oppfyllt eller ikke.
Besøk oss gjerne på: CC Norge!
Takk for kommentar, det er godt å bli lest og kommentert av en som kan dette.
Men jeg kan ikke endre synspunkt etter dette. Du skriver at min foreslåtte beføyelse vil fungere like godt under norsk jurisdiksjon som CC, og dine kommentarer mer enn antyder at CC har et globalt tilsnitt.
Hvordan kan man forene så vidt forskjellige løsninger som er valgt i de forskjellige jurisdiksjonene? Vi har til og med innen EU store problem med å harmonisere den grunnleggende lovgivningen, som også CC hviler på. Hvordan løser man da angloamerikansk case-law tilnærming i tillegg til dette?
Hvilken mening har eksempelvis følgende klipp fra den foreløbig versjon av norsk oversettelse i en global setting:
"2. Låneregler og avgrensinger. Intet i lisensen har som formål å redusere, begrense, eller forhindre noen rettigheter som følger av lovlig bruk etter gjeldende rett, herunder lånereglene i åndsverkloven kap. 2 (ÅVL §§ 11-38c)."
Jeg er ikke sikker på om jeg helt skjønner spørsmålet ditt. Du spør altså om hvilken mening et spesifikt punkt (punkt 2) i den norske lisensen har i en global setting.
Punkt 2 er et punkt som slår fast at de unntakene fra opphavsrett som finnes i gjeldende jurisdiksjon, gjelder uavkortet. Eksempler på slike unntak som man finner i åndsverkloven er sitatretten, retten til privat kopiering, og retten til bruk av illustrasjoner i kritisk og vitenskapelig fremstilling.
"Meningen" med punkt 2 i den norske lisensen er rett og slett å slå fast at lisensen ikke kan tolkes slik at den på noe punkt "overstyrer" unntak som er hjemlet i gjeldende lov.
På hvilken måte mener du det å slå fast et slikt prinsipp er problematisk i en global setting?
Post a Comment
<< Home