Høgsta domstolen i Sverige avsa i januar i år dom i den såkalte Alfons Åberg-saken (Albert Åberg på norsk).
Bakgrunnen var at det svenske radioprogrammet "Pippirull" i forbindelse med at Alfons Åberg fylte 30 år i 2002, fant ut at Alfons betyr hallik på dansk. Redaksjonen i Pippirull tok en rekke lydklipp fra flere opplesninger fra Alfons Åberg bøkene, og klipte disse sammen med en del lydklipp fra den danske filmen "Pusher". Høgsta Domstolen beskriver innslaget slik: "Programinnslaget ger intryck av at AÅ medverkar i narkotikahandel samt at han aktivt deltar i ett slagsmål på grund av en narkotikaskuld". Det har dessverre ikke lykkes oss å skaffe lydklippet. Forfatteren Gunilla Bergström likte dette dårlig, og anklagde Svensk Radio (SR) for brudd på svensk åndsverklov. Høgsta domstolen frikjente enstemmig SR, men med dissens i begrunnelsen.Flertallet diskuterer begrepene travesti og parodi, og finner at innslaget er å betrakte som et selvstendig verk. Flertallet finner etter dette at de ideelle rettighetene ikke krenket, og at forfatteren derfor ikke kan vinne frem.Mindretallet er ikke enige i at innslaget er å anse som et selvstendig verk, i og med at innslaget kun består av originale og uforandrede klipp fra andre verk. Heller ikke mindretallet finner at de ideelle rettigheten er brutt. En av definisjonene på rettsvillfarelse lyder slik: "Mindretallet i Høyesterett".Kuriosa:Når jeg leste dommen, stusset jeg over Høgsta Domstolens bruk av den svenske åndsverklovens § 4 første og andre ledd. Nordisk opphavsrett er relativt samkjørt, men i Norge og Sverige er de to leddene byttet om. For en opphavsrettsjurist er dette greit å vite:-)Labels: åndsverk, humor, opphavsrett, radio, remiksing
