Tim Wu holder det enkelt!

Jusprofessor Tim Wu har mange gode tanker i hodet, og mange av dem slipper han også ut gjennom enten munn eller hånd.

Denne gangen har han i en diskusjon med NBC Rick Cotton foreslått en definisjon av begrepet "fair use" som er tilpasset dette århundrede. Tim Wu sier at dersom en handling tilfører det opprinnelige verket verdi, faller det inn under fair use. Dersom handlingen kun innebæreren erstatning (substitusjon) for det opprinnelige verket, faller den utenfor.

Jeg er enig med Cory D. på boingboing.org i at det er vanskelig på helt se rekkevidden av definisjonen, samtidig som ideen er besnærende.

Via boingboing.

Good Copy Bad Copy

Good Copy Bad Copy er navnet på en meget god dansk dokumentar om hvordan det står til med opphavsretten og kulturen for tiden.

Jeg burde ha lenket til den for lenge siden, men her er den, om du ikke allerede har sett den!

1000 beste web 2.0 applikasjoner

Lite å gjøre?

Mye å gjøre?

Her er litt mens du holder på: en liste med noens 1000 favorittapplikasjoner under web 2.0 teknologi!

RÅTTEmixbytteKVELD

Jeg skrev en artikkel i april 2006 om et mixtape-bytteprosjekt som arrangeres av platebutikken Tiger i Oslo. Problemstillingene som blir tatt opp der synes jeg er ganske ok formulert, og kan med hell gjentas.

Denne lille artikkelen er bare for å fortelle at konseptet lever i beste velgående, og flytter, i følge en artikkel på underskog.no, til Spasibar fra og med i dag.

Godt bytte!

Snack Attack!

Jeg skrev i forrige uke om ringelyder og betalingsvillighet, og kom i den forbindelse over en liten sak på www.wired.com med tittelen "Snack Attack!"

Avsnittene i artikkelen har blant annet titler som "403 Ways to Slice a CD" og "The Death of the Album".

Her finner du forskjellige måter og motiver for å lage korte, små versjoner av sanger, endog omtales et band som har sett ringetoner som et nisjemarked, og publiserer sanger deretter.

Mer seriøst om det stupide i å kjøpe ringetoner kan du som sagt lese her på bloggen, eller gå til artikkelen "Stop Paying for Ring Tones" på wired.com.

Ringetoner og betalingsvillighet

Et av argumentene som ofte anføres når rettighetshaversiden snakker om musikkpiraters betalingsvillighet, er det faktum at ungdom ikke en gang blunker når de må ut med kr 30 for en ringetone (se f. eks. Thomas Dybdahl i dette intervjuet i Ballade 15. februar d.å.).

Jeg har aldri klart å forstå hvorfor noen i de hele tatt kjøper ringelyder (av sanger) så lenge de har en telefon som kan spille mp3filer. Og det har vel etterhvert de aller fleste. Jeg har selv en SE 910i, nesten uten minne, men med plass til de sangene jeg vil ha som ringelyd.

Og synes du at filen blir for stor/sangen for lang, kan du laste ned programmet Audacity og følge bruksanvisningen fra dinside.no.

Det tar ikke mer enn to minutter. I tillegg til å spare 30 kroner og lære noe nytt, river du bort noe av næringsgrunnlaget for verdens mest irriterende selskap, Jamba.

Samtidig burde musikkbutikkene på internett tilby gratis ringelydversjoner av sangene folk kjøper og laster ned!

Lag din egen versjon av internett med Yahoo Pipes

Internett har på få år gått fra å bestå av statiske sider med tekst til å bli et interaktivt multimedium hvor stort sett alt er mulig. En nettside kan i dag inneholde åndsverk av enhver art, eller sågar være et dataprogram.

Vi har fått nettsider som blander informasjon fra andre nettsider (mashups), som f. eks. nyheter fra BBC News plottet på et kart fra Google, og nettsider som samler og filtrerer informasjon (aggregators) som f. eks. Digg, Flickr og YouTube.

Siste nytt er å bruke internett som en database hvor du kan velge, vrake, mikse og filtrere innholdet etter eget forgodtbefinnende. Yahoo Pipes lar deg gjøre akkurat det: The mash-up future of the web, BBC News, 19. feb. 2007:

But Yahoo! has given us a glimpse of the networked future, where the world's information is not only at our fingertips, but available to be mixed, mashed and filtered on demand, giving us what we want, when we want it - and from wherever we can get it. There will be no going back.

Mer å lese om Yahoo Pipes:
- Yahoo! Pipes and The Web As Database, Read/WriteWeb, 13. feb. 2007.
- Pipes and Filters for the Internet, O'Reilly Radar, 7. feb. 2007
- Create your master feed with Yahoo! Pipes, Lifehacker, 14. feb. 2007

GoogleNews og MBL

Det er vel ingen tvil om at GoogleNews har noen rettslige hindre de vanskelig kan komme over i forhold til nettavisene, som er deres innholdslevereandører. Både opphavs- og markedsrettslig mener jeg rettighetshaverne (f. eks. MBL) har en god sak.

Men er dette en sak de bør føre rettslig?

MBLs medlemmer (heretter kun MBL) kan være redde for at GoogleNews lager en så god tjeneste at MBL går glipp av store reklameinntekter. Det må bety at GoogleNews tilbyr et produkt som er mer ettertraktet for de som vil investere sine reklamekroner i nyheter. Det igjen er vel fordi at de som ser/klikker på reklamen, heller går til GoogleNews for å finne sine nyheter, enn til MBL. Og det er deg og meg som konsumenter av nyheter.

Rettslig og prinsipielt har MBL en god sak. men er den kundevennlig å forfølge?

Dersom ideen og produktet GoogleNews representerer er så godt at den stanser pengeflyten inn på MBLs konto, burde ikke MBL kanskje heller ta opp ideen? Kanskje de kunne samarbeide med GoogleNews om å lage en norsk versjon? MBL har innholdet, GoogleNews har teknikken. GoogleNews har ikke rett til innholdet, samtidig som MBL ikke har de ressursene som kreves for å lage en slik tjeneste.

Hvem ville vært taperne i et slikt samarbeid?

Nettmediale tjenester og deres lovlighet

På grunn av til dels krasse og personlige kommentarer på denne bloggen fra Depesjers redaktør, ønsker vi først og fremst å minne om at grunnen til at vi i det hele tatt skrev om tjenesten deres, var at vi likte den godt.

Om vi skal vurdere Depesjer opp mot f. eks. Kvasir Nyheter og Sesam.no, er den mest åpenbare forskjellen at brukeren selv må bestemme søk, søke og sortere i det mylderet av nyheter som finnes. Den jobben har Depesjer allerede gjort for brukeren, om man kjenner seg igjen i kriteriene for utvelgelse av saker. Etter min mening tilbyr nyhetssøk informasjon der Depesjer tilbyr eksformasjon. Dette innebærer en merverdi som er skapt av Depesjer, men på grunnlag av andres beskyttede verk.

Andre tjenester som f. eks. Retriever, kan se ut som om har tatt det opphavsrettslige poenget, og inngått avtale med Mediebedriftenes Klareringstjeneste, som drives av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Som tidligere sagt, er det usikkert hvor langt bestemmelsene i åndsverkloven rekker, og faktum er at de fleste lenkesaker blir avgjort på andre grunnlag enn opphavsrettslige. Typisk vil konkurranserettslige regler anføres i slike saker.

Seneste sak er Finn vs. Supersøk, som lenge har vært en sak om midlertidige forføyning (med påfølgende kjennelser) hvor det ble anført brudd åndsverkloven, markedsføringsloven og varemerkeloven. Etter en dom i Trondheim tingrett 17. mars i år (som jeg dessverre ikke har klart å skaffe, og derfor bare lest utdrag fra.), ble Supersøk dømt etter brudd på både markedsføringslovens § 1 og
varemerklovens § 4. Retten fant grunnlag for en "massiv fordømmelse" av Supersøks handlemåte.

Men Supersøk ble ikke dømt for brudd på åndsverklovens §§ 2 eller 43, fordi retten fant at det ikke hadde skjedd noen eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring. Tingretten finner visstnok at napster.no-dommen gir grunnlag for at slik lenking ikke medfører noen tilgjengeliggjøring (se vår artikkel om dette her).

Dommen ble anket 10. april.

Annerledes blir det med lenking på blogger. De er ofte private, og dermed kan det være vanskelig å anføre konkurranserettslige bestemmelser mot lenking fra blogger. Dessuten vil slike lenker kunne hjemles i lånereglene i åndsverkloven, typisk sitatbestemmelsene.

Vi på WTTR har tidligere skrevet om Googles cached funksjon, og her tror jeg at det kan dukke opp flere saker i tiden som kommer. Saken Blake A. Field vs. Google Inc er bare et eksempel som tar opp denne problematikken. (Hele dommen bør leses for å få en viss kjennskap til saksøkeren, og forståelse for dommerens ønske om et resultat som appellerer til den alminnelige rettsfølelsen)

Den retten en opphavsmann har til å nekte andre å fremstille eksemplar eller å gjøre sine verk tilgjengelig, betyr selvfølgelig ikke en plikt til å gjøre den samme. Opphavsmannen må få lov til velge sine kamper, og det er ikke sikkert MBL ønsker å gjøre noe med Depesjer i det hele tatt.

Jeg synes uansett dette og dette er eksempler på en sunnere innfallsvinkel til de problemer rettighetshaverne står ovenfor.

Det som begynte med kudos til Depesjers nettsted, bør avsluttes her. Med like mange kudos til tjenesten, men med en noe større forståelse for at ikke alle er like godt satt inn i bestemmelsene som er laget for å beskytte immaterielle goder, eller hensynene som ligger bak.

Alfons Åberg-dommen

Høgsta domstolen i Sverige avsa i januar i år dom i den såkalte Alfons Åberg-saken (Albert Åberg på norsk).

Bakgrunnen var at det svenske radioprogrammet "Pippirull" i forbindelse med at Alfons Åberg fylte 30 år i 2002, fant ut at Alfons betyr hallik på dansk. Redaksjonen i Pippirull tok en rekke lydklipp fra flere opplesninger fra Alfons Åberg bøkene, og klipte disse sammen med en del lydklipp fra den danske filmen "Pusher". Høgsta Domstolen beskriver innslaget slik: "Programinnslaget ger intryck av at AÅ medverkar i narkotikahandel samt at han aktivt deltar i ett slagsmål på grund av en narkotikaskuld". Det har dessverre ikke lykkes oss å skaffe lydklippet.

Forfatteren Gunilla Bergström likte dette dårlig, og anklagde Svensk Radio (SR) for brudd på svensk åndsverklov.

Høgsta domstolen frikjente enstemmig SR, men med dissens i begrunnelsen.

Flertallet diskuterer begrepene travesti og parodi, og finner at innslaget er å betrakte som et selvstendig verk. Flertallet finner etter dette at de ideelle rettighetene ikke krenket, og at forfatteren derfor ikke kan vinne frem.

Mindretallet er ikke enige i at innslaget er å anse som et selvstendig verk, i og med at innslaget kun består av originale og uforandrede klipp fra andre verk. Heller ikke mindretallet finner at de ideelle rettigheten er brutt.

En av definisjonene på rettsvillfarelse lyder slik: "Mindretallet i Høyesterett".

Kuriosa:
Når jeg leste dommen, stusset jeg over Høgsta Domstolens bruk av den svenske åndsverklovens § 4 første og andre ledd. Nordisk opphavsrett er relativt samkjørt, men i Norge og Sverige er de to leddene byttet om. For en opphavsrettsjurist er dette greit å vite:-)

Depesjer fortsetter

Åndsverkloven (åvl.) etablerer to eneretter, retten til å fremstille eksemplarer av (hele eller deler av) et verk, samt retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dersom en artikkel er å anse som et verk, fremstiller Depesjer et eksemplar av verket. Og må ha hjemmel til det.

Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!

Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)

Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.

Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.

Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.

Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden. Men nå har jeg lyst til å skrive noe om Albert Åbergdommen, følg med videre......

Mixtaper utfordrer åndsverklovens § 12

Platebutikken Tiger i Oslo inviterer sine kunder fra tid til annen til å lage en mixtape, ta den med til butikken, og bytte den mot en annens hjemmebrente produkt. Du tar med CD'en til butikken, putter den i en bøtte, og trekker opp en annens CD til deg selv. Voila, der står du med noe et vilt fremmed menneske har laget, kun for å promotere egen favorittmusikk.

Hensikten er altså å la andre få et innblikk i egen musikalske verden, samtidig som du selv kanskje oppdager ditt neste favorittband.

Etter åndsverklovens § 12 har vi lov til å fremstille eksemplar til privat bruk. Privat bruk defineres gjerne som eksemplarfremstilling til familie og nære venner, i tillegg til en selv. Etter mitt syn faller denne eksemplarfremstillingen utenfor det virkeområde § 12 i dag er ment å dekke. Og dermed er eksemplarfremstillingen som foregår forut for turen ned til Tiger, ulovlig.

Men burde det være slik? Vil ikke denne ulovlige eksemplarfremstillingen faktisk føre til at andre kjøper musikk de aldri hadde hørt om, om det ikke hadde vært for Tigers ordning? Og er dette et godt nok argument for å tillate en slik eksemplarfremstilling?

Jeg lurer på hvordan IFPI vil reagere om dette blir en vane blant en større krets enn Tigers kunder. Tenk om Platekompaniet hadde begynt å organiserer slike byttekvelder....

Vil du remixe washingtonpost.com?

Det kan du nå gjøre!

Tidligere har BBC på sine hjemmesider tillatt at man under bestemte vilkår tillater stoffet fra nettsidene brukt til remixing og annen mash-up.

Nå følger altså washingtonpost.com opp (eller etter, om du vil), og vilkårene kan du lese her.

(Fanget opp fra boingboing)

Trent Reznor - en uredd musiker

En av mine absolutte favoritt band, Nine Inch Nails, er skapt og drevet av Trent Reznor. Trent har gitt ut plater siden slutten av 80-tallet, og han har alltid vært i forkant på den alternative industrielle scenen.

Trent besøkte Skandinavia i sommer og svensk tv sendte et intervju med ham fredag 4. november. (reprise SVT1 Lørdag 5.11 kl 01:10 og SVT2 Tirsdag 8.11 kl 19:30) Der forteller han hvordan overgangen til CD har gjort at han hører på musikk på en helt annen måte en før, og hvordan dette har fått ham til å forstå (uten helt å forstå) hvordan fansen hans har endret måten å høre på musikk på, når vi nå verken har to sider som skal spilles, et fysisk medium å putte i en spiller, men alt ligger mystisk på en harddisk. Trent liker ikke piratkopieringen av sin musikk, ei heller det faktum at nedlastingen gjør at hans plater, som er konseptuelle og helhetlige i motsetning til stykkvise spor, ikke blir lyttet til på den måten han ønsker.

Det siste er det kanskje lite han kan gjøre noe med. Men det første ser det ut til at han forsøker å utnytte på en helt eksemplarisk måte. Om alle likevel utnytter det han lager uten å betale for det, kan jo folk gi noe tilbake. Derfor har Trent ved et par anledninger lagt ut enkelte sanger i det han kaller et "garageband format". Der oppfordrer han alle som kan til å være kreative og leke med musikken. Første forsøker kaller han en "resounding success", og her kan du høre mer enn 500 (!) remixer av sangen "the hand that feeds".

Hvordan benytte en teknologi som ligner en trussel til en fordel? Ikke vær så redd!