Depesjer fortsetter
Åndsverkloven (åvl.) etablerer to eneretter, retten til å fremstille eksemplarer av (hele eller deler av) et verk, samt retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dersom en artikkel er å anse som et verk, fremstiller Depesjer et eksemplar av verket. Og må ha hjemmel til det.
Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!
Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)
Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.
Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.
Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.
Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden. Men nå har jeg lyst til å skrive noe om Albert Åbergdommen, følg med videre......
Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!
Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)
Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.
Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.
Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.
Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden. Men nå har jeg lyst til å skrive noe om Albert Åbergdommen, følg med videre......
Labels: avis, opphavsrett, remiksing
3 Comments:
Slik jeg forstår deg, er du overbevist om at Depesjer vil få problemer hvis MBL tar rettslige skritt.
Hvordan vurderer du stillingen til tjenester som Kvasir Nyheter, Sesam.no og mylder.no i en slik sammenheng? Og hva med bloggen til undertegnede, som innimellom lenker til andre nettsteder og artikler i nettmedia? Er man juridisk sett bedre stilt hvis man refererer andres nyhetssaker i sin helhet, men med egne ord, og så lar være å lenke til den?
Hvordan vurderer du Googles rettslige stilling ettersom søkemotoren ikke bare lenker direkte til saker i media, men også tilgjengliggjør en kopi av nettsiden i sin cache?
Ser du for deg et scenario hvor MBL bruker noen millioner av medlemmenes kroner på å kjøre en rettsak mot søkemotorer som Google, eller syndikeringsnettsteder som Depesjer, når resultatet kan bli at medlemmene maksimalt kan oppnå en udiskutabel rett til IKKE å bli funnet via nettsøk eller omtale andre steder?
Hvordan vil du råde MBL til å håndtere de tilfellene hvor deres medlemsbedrifter gjengir og lenker til hverandres saker?
Kunne vært interessant med noen refleksjoner omkring disse spørsmålene.
Jeg må si at jeg finner denne litt pussige hang-up’en en smule fascinerende. Enda mer fascinerende er det at dere har blinket dere ut en småaktør, som bedriver linking på dugnadsbasis, fremfor å fly i strupen på (siden det åpenbart ikke synker inn, nevner jeg igjen):
- denne
- denne
- denne
- denne
- denne og
- denne
Disse gjør gode penger på å lenke til opphavsmedier, ikke bare med ledetekster tilsvarende Depesjer, men i langt større omfang. Dere har ikke redegjort for den noe underlige prioriteringen, men så representerer dere kanskje en av de ovennevnte, som kanskje føler seg truet av amatørenes inntreden? Der har vi et artig og egenhendig fotskudd...
Enden på denne visen kan naturligvis bli at vi heller refererer opphavsmediene (med tekstlig kildehenvisning uten lenker, naturligvis), med egne ord, og beholder trafikken selv. I hvilket fall det ville falle MBL langt mer interessant å saksøke bloggen deres, enn nettstedene som gir dem trafikk. Det ville i alle fall ha medført en mangedobling av antall sidevisninger hos oss selv, med tilførende inntektsøkning.
Jeg tror dere har rotet dere ut på en dugelig sykkeltur her, gutter.
Jeg har svart kort, men lagt det som en egen artikkel øverst på bloggen....
Post a Comment
<< Home