Depesjer og åndsverkloven
Vi har tidligere skrevet om nyhetstjenesten til Depesjer.no, og konkludert med at dette er en bra tjeneste, men stilt spørsmålstegn ved hvordan norske nettaviser vil reagere på Depesjers bruk av deres artikler. Etter Depesjers eget utsagn, finnes det ingen ting annet å lese på Depesjer enn det de selv har skrevet. Som vi vet, er fakta fritt, ingen kan påberope seg opphavsrett til en bestemt nyhet, kun måten formidlingen av nyheten kommer til uttrykk på.
Vi lar åvl. § 4 ligge, det samme med eventuelle markedsrettslige problemstillinger, og ser kun på Depesjers egne uttalelser om eget nettsted.
Depesjers Jarle Petterson kommenterte vår artikkel om Depesjer slik:
"Det fins ingenting annet å lese på Depesjer.no enn det vi selv har skrevet. All nyhetsformidling består av en kort ledetekst, med lenke til opphavsmediets egen artikkel."
Vi ville teste Depesjers utsagn . Vi sammenlignet derfor ingressen som ledsager lenken, med artikkelen den lenker til.
Vi fant at alle ingresser Depesjer har lagt ut på sitt nettsted, faktisk er identisk med enten ingressen, eller de første setningene i artikkelen Depesjer lenker til. Helt åpenbart blir dette de gangene Depesjer lenker til utenlandske artikler, da er Depesjers ingress på originalspråket.
Og da står vel Jarle Pettersons utsagn i et litt merkelig lys?
Vi lar åvl. § 4 ligge, det samme med eventuelle markedsrettslige problemstillinger, og ser kun på Depesjers egne uttalelser om eget nettsted.
Depesjers Jarle Petterson kommenterte vår artikkel om Depesjer slik:
"Det fins ingenting annet å lese på Depesjer.no enn det vi selv har skrevet. All nyhetsformidling består av en kort ledetekst, med lenke til opphavsmediets egen artikkel."
Vi ville teste Depesjers utsagn . Vi sammenlignet derfor ingressen som ledsager lenken, med artikkelen den lenker til.
Vi fant at alle ingresser Depesjer har lagt ut på sitt nettsted, faktisk er identisk med enten ingressen, eller de første setningene i artikkelen Depesjer lenker til. Helt åpenbart blir dette de gangene Depesjer lenker til utenlandske artikler, da er Depesjers ingress på originalspråket.
Og da står vel Jarle Pettersons utsagn i et litt merkelig lys?
Labels: åndsverk, avis, opphavsrett
9 Comments:
Først: Tusen takk for de hyggelige ordene i innledningen.
Til resten er det bare å si at vi naturligvis kopierer opphavsmedienes innledende ingress-innhold uendret – for så å lede leserne dit.
Men jeg klarer ikke helt å se hva som er problemet. Kilden er dessuten tydelig angitt.
Dette har vært drøftet i journalistenes egen diskusjonsgruppe, Normedia, år ut og år inn. Det hersker bred enighet om at slikt er akseptabelt.
En liten tilføyelse:
Jeg må ha gjort meg skyldig i en misforståelse. Snarere: jeg er antakelig kilden til en.
Visst står det vel noe å lese i Depesjer.no. Her er et eksempel.
Ledetekstene, med peker til andre nettsteder derimot, anser jeg per definisjon ikke som noe man leser hos oss. Skal artikkelen leses, må man besøke opphavsmediet.
Deri ligger bakgrunnen for påstanden om at det ikke fins annet å lese i Depesjer.no – enn det vi selv har begått.
Problemet ligger nok i den nokså systematiske utnyttelsen av andres materiale som denne bruken av lenker innebærer. Hr. Philter har vært vennlig og sett bort fra markedsføringsloven, men den spiller nok en sentral rolle her. Det samme gjør de grunnleggende bestemmelsene i åndsverkloven §§ 1 og 2. Se vi hen til opphavsrettsnotisen til NA24, f. eks., som det jo lenkes hyppig til hos Depesjer, kan en bl. a. lese følgende: "Uten særskilt avtale direkte med Næringslivsavisen NA24.no AS (utgiver) eller med Mediebedriftenes Klareringstjeneste (www.klarering.no) er enhver kopiering, lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov." Jeg har min egen oppfatning om hvordan Depesjers bruk - f. eks. av ingressene - stille rseg i forhold til dette, men det kunne jo først være interessant å høre hva de (Jarle Petterson?) mener selv. Også; hva er det man i Normedia mener er akseptabelt i forhold til dette? Hvor mener man evt. at grensene går for lenking til andre avisers redaksjonelle materiale?
Det skjer flere ganger om dagen at aviser og andre medier referer til hverandre. Særlig refererer nettavisene rutinemessig til toppsakene i papiravisene (ikke bare de under samme eier). Ikke sjelden er ordlyden i disse henvisningene lik ordlyden i originalkilden, men det er ingen som henger seg opp i ordlyden. Det sentrale momentet i pressekretser er korrekt kildeangivelse.
Når Depesjer lenker direkte til originalkilden i sin henvisning til materialet, er dette henvisning bedre enn de fleste. Dessuten driver det opp nettstedenes trafikk, noe de tjener gode penger på.
Med så korte ledetekster som Depesjer praktiserer, har jeg vansker for å se hvordan virksomheten skiller seg rettslig fra praksisen til samlenyhetssider som for eksempel Kvasir Nyheter, mylder.no, sesam.no eller hva hvilken som helst blogger lett kan sette sammen for egen maskin på Bloglines eller Netvibes.
Rent praktisk er forskjellen selvsagt enorm, som Jarle Pettersen selv påpeker. Den store forskjellen er at Depesjers tjeneste er betydelig mer verdifull - også for de som sitter i andre enden av hyperkoblingene.
Den dagen en nettredaktør opponerer mot noe som driver opp trafikken og inntektene på nettsidene hans, har eierne en god grunn til å gi vedkommende fyken.
Kommentaren med lenker og sånn er postet på selve bloggen også.
Åndsverkloven (åvl.) etablerer to eneretter, retten til å fremstille eksemplarer av (hele eller deler av) et verk, samt retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dersom en artikkel er å anse som et verk, fremstiller Depesjer et eksemplar av verket. Og må ha hjemmel til det.
Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!
Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)
Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.
Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.
Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.
Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden.
Tilgi det sene tilsvaret. Jeg har full forståelse for jusstudenters behov for, og disponibel tid til, å diskutere prinsipper. Det er dessverre en luksus jeg ikke kan unne meg. Det får med andre ord bli med dette svaret fra meg.
Hvorfor dere ønsker å stenge tjenester som:
- denne
- denne
- denne
- denne
- denne og
- denne
står for meg som noe av et mysterium. Langt mer ubegripelig forekommer det meg at dere har blinket dere ut en tjeneste som innsnevrer sitt utvalg, på en helt annen måte enn de ovennevnte; nemlig Depesjer, som utelukkende formidler trafikk til saker vi, etter eget skjønn, finner gode og/eller interessante nok.
Hadde pressen hatt litt næringsvett, ville de nok ha innskjerpet kvalitetskravene, i den hensikt å få flere henvisninger hos oss.
La meg ellers få presisere at det er et symbiotisk forhold, dette. Depesjer er langt raskere til å snappe opp viktige nyheter utenfra*. Det har sikkert sin bakgrunn i at vi ikke gjør oss umaken å oversette (vi anser grunnleggende svensk-, dansk- og engelskkunskaper, i tillegg til fransk og/eller engelsk, et absolutt minstrekrav for opplyste mennesker, til hvilken gruppe vi regner Depesjers brukere). Det innebærer blant annet at endel i den etablerte pressen anvender Depesjer som filter for viktige utenlandsbegivenheter. For visst får de de samme sakene inn fra byråene, via redaksjonssystemene, men presentert i en form som gjør det vanskelig å skille hvete fra klint.
Jeg er sikker på at dere finner dette interessant. For andre blir dette akademisk sludder.
Pressens aktører higer etter å bli referert annensted, så lenge de krediteres ordentlig (noe de ettertrykkelig blir hos oss). Depesjer utlegger ikke sakene som egne. Samtlige inneholder, som nevnt ad nauseam, utelukkende kort ledetekst, direkte kopiert fra opphavsmediets ingresser, ledsaget av lenke til opphavsmedium, og kildeangivelse i parentes. Med andre ord presentert som direkte sitat, ikke som noe vi påberoper oss å ha skrevet. Dét er en annen problemstilling, nemlig. De som synder i så måte, er ”opphavsmediene” vi peker til selv. Se (ett av svært mange daglige) eksempel i min kommentar her.
Som Andreas Andersen så treffende bemerker oppi her: Den dagen en nettredaktør opponerer mot noe som driver opp trafikken og inntektene på nettsidene hans, har eierne en god grunn til å gi vedkommende fyken.
Jeg har selv mangeårig fartstid fra dags- og annen presse, også som redaktør, og kan love at karrièren ville ha hengt i en tynn tråd, om jeg hadde hengitt meg til slik praksis.
Med ønsker om en god helg — og om at jeg ikke utbes flere repetitive utlegninger om disse studentanfektelsene.
Jeg sender Steffen Fjærvik ved IJ (Institutt for journalistikk) en peker til disputten. Kanskje han kan fortelle dere hvor skapet står i anvendt journalistikk.
*Forutsatt at vi slipper å bruke tid på ørkesløse diskusjoner.
”[...] i tillegg til fransk og/eller engelsk…” skulle lyde ”[…] i tillegg til fransk og/eller tysk…”. Føres på konto for hastverk.
Jeg ser nå, til min forferdelse, at dere altså ikke er studenter, men henholdsvis fullbefaren jurist og dokumentalist. Tilgi misforståelsen, som jeg tror må tilskrives de gutteaktige klengenavnene dere gir hverandre — og alt ipso facto dipso calypso-snakket.
Jeg bommet med andre ord ikke så fryktelig på disiplin, men en viss stadienivellering ser altså ut til å være på sin plass.
Jan Omdahl i Dagbladet skriver idag følgende:
At andre nettsteder henter titler, ingresser og eventuelt forsidebilder fra Dagbladet.no, og så lenker til selve saken hos oss, er ikke noe vi betrakter som en trussel.
Tvert i mot: Det er noe vi oppfordrer til.
Post a Comment
<< Home