New York Times åpner sidene

Det er ganske nøyaktig to år siden New York Times begynte å ta betalt for tilgang til bestemte deler av sitt nettsted. Natt til i dag er dette slutt, og hvem som helst kan når som helst lese hele NYT.

Bakgrunnen er blant annet at NYT har funnet ut at det er mer å tjene på å vise annonser enn på å selge abonnement til nettutgaven sin.

Selv om Espen Andersen på Tversover har mer relevant faglig bakgrunn for å mene noe om dette, vil jeg peke på at endringen innebærer mer enn at NYT slutter med sin abonnementstjeneste. Erkjennelsen om at annonser gir bedre inntekter enn direkte salg av produktet, innebærer samtidig at en godt etablert immaterialrettsaktør endrer sin forretningsmodell.

Vi har tidligere skrevet om hva musikkbransjens erkjennelse av at singelsalg har sin plass i markedet kan bety.

Det kreves kun små endringer i kurs for å sende også store båter i en annen retning.

Oppdatering: Når NYT nå har avsluttet abonnementsordningen sin, innebærer det at ALT innholdet er tilgjengelig for alle. Kottke.org har plukket ut noen arkivfavoritter.

Skryt av Dagbladet

Dagbladet har lenge vært en avis jeg har elsket å hate.

Jeg sluttet å lese Dagbladet for ca. 20 år siden. Siden har jeg sett med avsky på hvordan avisen har blitt mer lik Se og Hør for hvert år som har gått. Da Norge fikk ny åndsverklov sommeren 2005 hadde, så vidt jeg husker, ikke Dagbladet en eneste artikkel om saken. Samtidig fikk raskt synkende opplagstall meg til å håpe at enden var nær. Nå opplever jeg at jeg stadig oftere leser artikler i Dagbladet.no, som for eksempel denne: Bokbransjens framtidsfrykt (25. apr. 2007).

I tillegg til at innholdet har blitt mer interessant har Dagbladet.no et meget imponerende kommentarsystem hvor man har mulighet til å stemme frem kommentarer. Det er rett og slett det beste kommentarsystemet jeg har sett i en avis. Dagbladet-artikkelen jeg linker til over har, når jeg skriver dette, 78 kommentarer, mange av dem er meget bra. Kommentarene danner rett og slett en seriøs diskusjon. Fantastisk.

En annen ting som har imponert meg er den liberale holdningen til hva som skal tillates av kommentarer, som Dagbladet-journalist Mina Hauge Nærland viser i denne artikkelen: Opprøret mot elitene, (Vox publica, 22. feb. 2007).

Kanskje Dagbladet.no vil utvikle seg i motsatt retning av papir-Dagbladet og bli en seriøs avis igjen? Det er lov å håpe.

Har avisene en fremtid?

Columbia Journalism Review har en lengre artikkel om hva papiravisene må gjøre for å overleve: slutte å referere objektive fakta og begynne å skrive subjektivt og analytisk: Beyond News.

Når verdens største leksikon er oppdatert en halv dag før nyheten kommer på trykk i papiravisene er det nok på tide å gjøre noe:

... By then — half a day before Chavez’s name would appear in newsprint in Miami — his entry on Wikipedia, the online encyclopedia, had been updated to include an account of the speech in the United Nations.

Copiepresse fortsetter kampen

Copiepresse, som representerer aviser i Belgia, fortsetter sin kamp mot søkemotorene i verden. For noen uker siden slo de Google i retten, de forhandler med MSN, og har sett seg ut Yahoo! som neste mål.

Jeg synes det var litt rart at Margaret Boribon, Copiepresses generalsekretær, så det som en stor seier at belgiske aviser ikke lenger dukker opp i Googles søkemotor, verken den vanlige, eller GoogleNews.

I en podcast fra OUT-LAW Radio sier hun at "The law is the law". Jeg synes fortsatt dette er litt som å insistere på å fortsette inn i krysset, all den tid den store traileren faktisk har vikeplikt. Poenget er ikke at Google er stor og sterk som en trailer, men at det rett og slett ikke alltid er sunt å hevde at rett skal være rett.

Google er flinke til å balansere og kanskje flytte på grenser i samme øyeblikk, men jeg sliter med å se hva de belgiske avisene oppnår også på lang sikt i denne saken. De forhandler med MSN, men skal Google, MSN og Yahoo! (og andre søkemotorer) forhandle med alle lands avisorganisasjoner for å kunne vise aviser i sine søk?

På bloggen Searchenginewatch har de fått mrs. Boribon i tale, og det er interessant lesing. På Wikipedia kan du få en kort, praktisk innføring i robots.txt, og lese videre i bloggen hvorfor Boribon i utgangspunktet ikke synes dette er en god nok løsning.

Flere nyheter i Belgia

Den belgiske organisasjonen Copiepresse gikk til sak mot Google, og må etter de innledende runder kalles vinnere. Du kan lese mer om selve saken på JusNytt.

Så er spørsmålet: Hva var det egentlig de belgiske avisene vant?

I følge Dagbladet betyr avgjørelsen i det belgiske rettssystemet et "ydmykende tilbaketog for Google".

Nettavisen digi.no har en helt annen vinkling, og under deres overskrift "Saksøkte Google og ble fjernet helt" skriver nettavisen at Google helt har fjernet belgiske aviser fra sin søkemotor, og da ikke bare fra søkemotoren GoogleNews, som var utgangspunktet for avisenes søksmål.

Etter min mening er det ikke alltid formålstjenelig å forfølge sin juridiske rett, og jeg tror Copiepresse vil tjene på å presisere sin påstand når saken kommer opp igjen for en annen instans. Eventuelt forhandle med Google, og komme til en minnelig løsning der avisene igjen blir søkbare. Så får avisene bestemme seg for hva det skal koste dem selv.

GoogleNews og MBL

Det er vel ingen tvil om at GoogleNews har noen rettslige hindre de vanskelig kan komme over i forhold til nettavisene, som er deres innholdslevereandører. Både opphavs- og markedsrettslig mener jeg rettighetshaverne (f. eks. MBL) har en god sak.

Men er dette en sak de bør føre rettslig?

MBLs medlemmer (heretter kun MBL) kan være redde for at GoogleNews lager en så god tjeneste at MBL går glipp av store reklameinntekter. Det må bety at GoogleNews tilbyr et produkt som er mer ettertraktet for de som vil investere sine reklamekroner i nyheter. Det igjen er vel fordi at de som ser/klikker på reklamen, heller går til GoogleNews for å finne sine nyheter, enn til MBL. Og det er deg og meg som konsumenter av nyheter.

Rettslig og prinsipielt har MBL en god sak. men er den kundevennlig å forfølge?

Dersom ideen og produktet GoogleNews representerer er så godt at den stanser pengeflyten inn på MBLs konto, burde ikke MBL kanskje heller ta opp ideen? Kanskje de kunne samarbeide med GoogleNews om å lage en norsk versjon? MBL har innholdet, GoogleNews har teknikken. GoogleNews har ikke rett til innholdet, samtidig som MBL ikke har de ressursene som kreves for å lage en slik tjeneste.

Hvem ville vært taperne i et slikt samarbeid?

Nettmediale tjenester og deres lovlighet

På grunn av til dels krasse og personlige kommentarer på denne bloggen fra Depesjers redaktør, ønsker vi først og fremst å minne om at grunnen til at vi i det hele tatt skrev om tjenesten deres, var at vi likte den godt.

Om vi skal vurdere Depesjer opp mot f. eks. Kvasir Nyheter og Sesam.no, er den mest åpenbare forskjellen at brukeren selv må bestemme søk, søke og sortere i det mylderet av nyheter som finnes. Den jobben har Depesjer allerede gjort for brukeren, om man kjenner seg igjen i kriteriene for utvelgelse av saker. Etter min mening tilbyr nyhetssøk informasjon der Depesjer tilbyr eksformasjon. Dette innebærer en merverdi som er skapt av Depesjer, men på grunnlag av andres beskyttede verk.

Andre tjenester som f. eks. Retriever, kan se ut som om har tatt det opphavsrettslige poenget, og inngått avtale med Mediebedriftenes Klareringstjeneste, som drives av Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Som tidligere sagt, er det usikkert hvor langt bestemmelsene i åndsverkloven rekker, og faktum er at de fleste lenkesaker blir avgjort på andre grunnlag enn opphavsrettslige. Typisk vil konkurranserettslige regler anføres i slike saker.

Seneste sak er Finn vs. Supersøk, som lenge har vært en sak om midlertidige forføyning (med påfølgende kjennelser) hvor det ble anført brudd åndsverkloven, markedsføringsloven og varemerkeloven. Etter en dom i Trondheim tingrett 17. mars i år (som jeg dessverre ikke har klart å skaffe, og derfor bare lest utdrag fra.), ble Supersøk dømt etter brudd på både markedsføringslovens § 1 og
varemerklovens § 4. Retten fant grunnlag for en "massiv fordømmelse" av Supersøks handlemåte.

Men Supersøk ble ikke dømt for brudd på åndsverklovens §§ 2 eller 43, fordi retten fant at det ikke hadde skjedd noen eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring. Tingretten finner visstnok at napster.no-dommen gir grunnlag for at slik lenking ikke medfører noen tilgjengeliggjøring (se vår artikkel om dette her).

Dommen ble anket 10. april.

Annerledes blir det med lenking på blogger. De er ofte private, og dermed kan det være vanskelig å anføre konkurranserettslige bestemmelser mot lenking fra blogger. Dessuten vil slike lenker kunne hjemles i lånereglene i åndsverkloven, typisk sitatbestemmelsene.

Vi på WTTR har tidligere skrevet om Googles cached funksjon, og her tror jeg at det kan dukke opp flere saker i tiden som kommer. Saken Blake A. Field vs. Google Inc er bare et eksempel som tar opp denne problematikken. (Hele dommen bør leses for å få en viss kjennskap til saksøkeren, og forståelse for dommerens ønske om et resultat som appellerer til den alminnelige rettsfølelsen)

Den retten en opphavsmann har til å nekte andre å fremstille eksemplar eller å gjøre sine verk tilgjengelig, betyr selvfølgelig ikke en plikt til å gjøre den samme. Opphavsmannen må få lov til velge sine kamper, og det er ikke sikkert MBL ønsker å gjøre noe med Depesjer i det hele tatt.

Jeg synes uansett dette og dette er eksempler på en sunnere innfallsvinkel til de problemer rettighetshaverne står ovenfor.

Det som begynte med kudos til Depesjers nettsted, bør avsluttes her. Med like mange kudos til tjenesten, men med en noe større forståelse for at ikke alle er like godt satt inn i bestemmelsene som er laget for å beskytte immaterielle goder, eller hensynene som ligger bak.

Depesjer fortsetter

Åndsverkloven (åvl.) etablerer to eneretter, retten til å fremstille eksemplarer av (hele eller deler av) et verk, samt retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dersom en artikkel er å anse som et verk, fremstiller Depesjer et eksemplar av verket. Og må ha hjemmel til det.

Dersom en lenke til en artikkel (et verk) er å anse som en tilgjengeliggjøring, må Depesjer også ha hjemmel. I Napster.no-dommen ville ikke Høyesterett si at en lenke er å anse som en tilgjengeliggjøring, og la stor vekt på konsekvenshensyn. En lenke til et ulovlig utlagt verk ville måtte behandles på samme måte som til et lovlig utlagt verk. En avgjørelse som bygger på at lenking er å anse som en tilgjengeliggjøring, ville medføre at alle som ville lenke til opphavsrettslig beskyttet materiale, måtte ha innhentet et samtykke fra rettighetshaveren til siden det skulle lenkes til. En uholdbar situasjon for internett!

Jeg mener Høyesterett ikke har sagt noe avgjørende om lenking er tilgjengeliggjøring eller ikke. Saken ble som kjent avgjort på subsidiært grunnlag. (Annerledes er det med Professor, dr.jur., Jens Schovsbo, som i en artikkel i NIR hefte 1 2006 s. 47 flg., skriver at norsk Høyesterett gjennom Napster.no-dommen har slått fast at lenking ikke er å anse for en tilgjengeliggjøring.)

Hvordan sedvaneretten er på dette området, er vanskelig å si noe om, og hva journalister diskuterer seg i mellom, er heller ikke avgjørende.

Så langt de lege lata slik jeg ser det. Jeg vil fortsatt ikke si noe om konkurranserettslige regler (som blant annet nevnte Schovsbo mener er riktige regler for avgjøre lenkespørsmål. Hittil er dette også hjemmelsgrunnlaget for de fleste lenkesaker så langt i norske rettssaler.) Her er jeg ganske sikker på at Depesjer kan få problemer, om f. eks. Mediebedriftenes Landsforening tar rettslige skritt.

Derimot er spørsmålet om lenker er å anse for en tilgjengeliggjøring i opphavsrettslig forstand, et spennende spørsmål de lege ferenda. For internett er udiskutabelt bygd opp av lenker, og dersom man kommer til at lenking medfører en tilgjengeliggjøring, vil politiet ha nok å gjøre fremover. Jeg synes uansett at slike spørsmål er et lovgiverspørsmål, og ikke noe som skal løses gjennom mer eller mindre fiffige konstruksjoner. Jeg er derfor glad for at Høyesterett i Napster.no-dommen, ikke finner professor Ole-Andreas Rognstad sitt forslag til løsning gjennom implisitt samtykke, å være god nok. På samme måte som diskusjonen om midlertidige eksemplarer var omfattet av eneretten eller ikke ble løst gjennom åvl. § 11a, bør lovgiver også si klart i fra om de rettslige rammene for lenker og tilgjengeliggjøring.

Da kan vi alle uttale oss i høringsrunden. Men nå har jeg lyst til å skrive noe om Albert Åbergdommen, følg med videre......

Depesjer og åndsverkloven

Vi har tidligere skrevet om nyhetstjenesten til Depesjer.no, og konkludert med at dette er en bra tjeneste, men stilt spørsmålstegn ved hvordan norske nettaviser vil reagere på Depesjers bruk av deres artikler. Etter Depesjers eget utsagn, finnes det ingen ting annet å lese på Depesjer enn det de selv har skrevet. Som vi vet, er fakta fritt, ingen kan påberope seg opphavsrett til en bestemt nyhet, kun måten formidlingen av nyheten kommer til uttrykk på.

Vi lar åvl. § 4 ligge, det samme med eventuelle markedsrettslige problemstillinger, og ser kun på Depesjers egne uttalelser om eget nettsted.

Depesjers Jarle Petterson kommenterte vår artikkel om Depesjer slik:

"Det fins ingenting annet å lese på Depesjer.no enn det vi selv har skrevet. All nyhetsformidling består av en kort ledetekst, med lenke til opphavsmediets egen artikkel."

Vi ville teste Depesjers utsagn . Vi sammenlignet derfor ingressen som ledsager lenken, med artikkelen den lenker til.

Vi fant at alle ingresser Depesjer har lagt ut på sitt nettsted, faktisk er identisk med enten ingressen, eller de første setningene i artikkelen Depesjer lenker til. Helt åpenbart blir dette de gangene Depesjer lenker til utenlandske artikler, da er Depesjers ingress på originalspråket.

Og da står vel Jarle Pettersons utsagn i et litt merkelig lys?

Vil du remixe washingtonpost.com?

Det kan du nå gjøre!

Tidligere har BBC på sine hjemmesider tillatt at man under bestemte vilkår tillater stoffet fra nettsidene brukt til remixing og annen mash-up.

Nå følger altså washingtonpost.com opp (eller etter, om du vil), og vilkårene kan du lese her.

(Fanget opp fra boingboing)