TONO og personvern
Tono, som er en av initiativtakerne til bevisstgjøringskampanjen "Piracy kills music", synes tydeligvis at bevisstgjøringen tar for lang tid, og mener at om Tono kan få tilgang til privatpersoners IP-adresser fra ISPer
Vi har tidligere omtalt slike private initiativ her på bloggen, og har ikke særlig mye til overs for å la regler som verner om den enkeltes integritet stå tilbake for økonomiske hensyn. Når argumentasjonen blant annet bygger på politiets manglende ressurser/interesse for slike saker, synker forståelsen enn mer.
Vi støtter rettighetshavernes kamp mot ulovlig fildeling, men kan ikke fatte at Tono anser dette som så viktig at de er villige til å på akkord med personvernsregler ved selv å opptre som et musikkens tyttebærpoliti.
I et intervju i Ballade gir Tono inntrykk av at de ikke forstår problemstillingen. På spørsmål om Tono ser noen prinsipielle vansker med eget forslag, svarer juridisk rådgiver og advokat Irina Eidsvold Tøien at det i så måte er forskjell på en organisasjon med 15 000 medlemmer og enkeltpersoner. Det er etter min mening i beste fall å svare på feil spørsmål. Særlig når hun presiserer at hun
Tono underbygger videre eget forslag ved å vise til lignende svenske bestemmelser, som springer ut fra et EU-direktiv. Til Tonos forsvar skal det sies at det kom før EUs generaladvokat Juliane Kokotts reaksjoner på det svenske forslaget.
Tankene mine går igjen til hjertesukket fra politimannen Ramon Miguel Vargas i Orson Welles "Touch of Evil", som uttaler at "A policeman's job is only easy in a police state".
kan [det] hjelpe på å få "fortgang i forståelsen"Tono har for en tid tilbake fremmet forslag om at de, som representant for 15 000 rettighetshavere, selv skal få innhente bevis og rettslig forfølge mennesker som ulovlig laster filer opp og ned på og fra internett.
Vi har tidligere omtalt slike private initiativ her på bloggen, og har ikke særlig mye til overs for å la regler som verner om den enkeltes integritet stå tilbake for økonomiske hensyn. Når argumentasjonen blant annet bygger på politiets manglende ressurser/interesse for slike saker, synker forståelsen enn mer.
Vi støtter rettighetshavernes kamp mot ulovlig fildeling, men kan ikke fatte at Tono anser dette som så viktig at de er villige til å på akkord med personvernsregler ved selv å opptre som et musikkens tyttebærpoliti.
I et intervju i Ballade gir Tono inntrykk av at de ikke forstår problemstillingen. På spørsmål om Tono ser noen prinsipielle vansker med eget forslag, svarer juridisk rådgiver og advokat Irina Eidsvold Tøien at det i så måte er forskjell på en organisasjon med 15 000 medlemmer og enkeltpersoner. Det er etter min mening i beste fall å svare på feil spørsmål. Særlig når hun presiserer at hun
... ser det betenkelige i at privatpersoner skulle fått et slikt ansvar.Så er hun ikke uenig med Datatilsynet, som mener det kan være betenkelig å overføre politioppgaver til private aktører (les: Tono). I hvert fall i prinsippet enig.
Tono underbygger videre eget forslag ved å vise til lignende svenske bestemmelser, som springer ut fra et EU-direktiv. Til Tonos forsvar skal det sies at det kom før EUs generaladvokat Juliane Kokotts reaksjoner på det svenske forslaget.
Tankene mine går igjen til hjertesukket fra politimannen Ramon Miguel Vargas i Orson Welles "Touch of Evil", som uttaler at "A policeman's job is only easy in a police state".
Labels: åndsverk, musikk, opphavsrett
