Ukas nest viktigste saker

Revolusjonerende saker fra de siste ukene som vi ikke har skrevet om:

• Apple har begynt å selge musikk uten DRM, (men med digital vannmerking):
  Will music industry dance again to Apple's tune?, (Cnet News.com, 31. mai 2007)
• Glimrende idé dette:
  New tool screens spam, digitizes books, (Cnet News.com, 24. mai 2007)
• Disneyparodi om opphavsrett:
  A Fair(y) Use Tale, (Maisonbisson , 22. mai 2007)
• Bra oppsummeringer om de nye amerikanske nettradiosatsene:
  Nettradioene slåss mot utslettelse, (Dagbladet, 4. mai 2007)
  Webcasters' Doom Could Remix the Future of Music, (Wired, 14. mai 2007)
• Andrew Marr tester iRex's Iliad:
  Curling up with a good ebook, (Guradian Unlimited, 11. mai 2007)

Privatkopiering VS. piratkopiering

Vi har skrevet en rekke artikler om fildeling, og forsøkt å peke på at det er stor forskjell på privat- og piratkopiering. Begge deler kan innvirke på salget av blant annet musikk, men dersom rettighetshaverne ønsker å ta disse utfordringene, må de angripes på forskjellige måter.

Piratkopiering (eksempelvis kopierte CDer i Shanghais gater) er ulovlig, og kan/må håndteres deretter.

Privatkopiering er lov, og må følgelig følges opp helt annerledes. Etter min mening har rettighetshaverne sett seg blinde på den innvirkningen de mener piratkopieringen har på salgstallene, og ikke tatt privatkopieringen veldig på alvor. Stortinget vedtar årlige bevilgninger som skal kompensere for den kopiering som skjer til privat bruk (Statsbudsjettet, se side 130), men det er vel heller usikkert om dette kompensere fullt ut for den kopieringen som finner sted.

Godt gjemt i en artikkel om stupende CDsalg i NYTimes, kan man lese at 37 % av all musikk som konsumeres, kommer fra offline kopiering til privat bruk. Dette er en større andel ann det ulovlig og lovlig nedlasting utgjør, og er skremmende høyt i forhold til andelen for solgt musikk.

Piracy kills music? Privacy kills harder!

CSS - et effektivt teknisk beskyttelsessystem?

Jeg har i likhet med andre undret over hvordan man skal tolke begrepet "effektive tekniske beskyttelsessystemer" i åndsverklovens § 53a. Kan systemet omgås, er det etter vanlig språkbruk ikke veldig effektivt. Samtidig vil en slik tolking gjør bestemmelsen intetsigende og maktesløs, og det har vel ikke vært Stortingets intensjon. Ei heller EUs.

Hvordan skal denne bestemmelsen egentlig forstås?

I en domsavsigelse fra finsk førsteinstans slås det fast at CSS ikke (lenger) er et effektivt teknisk beskyttelsessystem. Etter denne konklusjonen slås det videre fast at CSS ikke nyter beskyttelse etter åndsverkloven.

Ankefristen går ut 1. juni. I mellomtiden kan du lese dommen (oversatt til engelsk), samt få en detaljert analyse av saken på bloggen Turre Legal.

Opphavsrett inn i evigheten

Mark Helprin argumenter i en artikkel i NYTimes for at opphavsretten skal vare evig, og at han ikke ser noen grunner til å behadle immaterialretten annerledes enn eiendomsretten.

Hvordan verden ville ha sett ut om han fikk det som han ville kan vi bare drømme om, etter min mening, i våre villeste mareritt. Hvem kan vel ikke være en arving etter apostlene som skrev det nye testamentet? Og tenk hvilke problemer svartedauen hadde skapt for opphavsretten!

Mannen har tydeligvis ikke hørt om, enda mindre erkjent, realiteter som å stå på andres skuldre, eller om at ingen eksisterer i vakum. Mannen er i det hele tatt lite beskjeden:

That is, unless you own a copyright. Were I tomorrow to write the great American novel (again?)....

Eirik Newth har allerede omtalt forslaget, så jeg vil nøye meg med å sitere et av Helprins argumenter, der han retorisk stiller dette spørsmålet:

Would it not be just and fair for those who try to extract a living from the uncertain arts of writing and composing to be freed from a form of confiscation not visited upon anyone else?

Øh, en opphavsrett som varer evig, og nødvendigvis også etter din egen død, vil neppe hjelpe på den usikkerheten du som forfatter kan oppleve for egen økonomiske fremtid.

Remove all safetywarnings, and let stupidity sort it self out!

Perfect 10 og Google - en oppfølging

Vi har tidligere skrevet om Perfect 10s sak mot Google, og nå er et nytt kapittel avsluttet i eposet om Googles kamp mot alle rettighetshavere i verden.

Dommeren i første instans (amerikansk rett) fastslo kort fortalt at Googles visning av thumbnails av Perfect 10s innhold ikke var å anse for fair use. Dette begrunnet han blant annet med at Googles visning kunne underminere Perfect 10s muligheter til å selge bilder til oss mobilbrukere.

I den hittil siste avgjørelsi saken, anses thumbnailvisningen som lovlig, med grunnlag i fair use-doktrinen.

Denne korte artikkelen på bbc.co.uk sier ikke noe om hvorvidt saken er anket eller ei.

The names have been changed..

Da er nok en katt ute av sekken: det hender advokater klipper og limer når de skriver anmeldelser, kontrakter og andre juridiske dokumenter!

David "Dawg" Grisman, et mildt sagt perifert, mandolinspillende medlem av Greatful Dead, likte dårlig at enkelte av hans opptredener ble lagt ut på YouTube. Han saksøkte Google, og advokaten benyttet ordlyden i en tidligere innlevert anmeldelse mot Google. Til forskjell fra andre advokater, klippet og limte denne advokaten fra en annen advokats anmeldelse, og da er ikke timelistene det eneste å sette fingeren på lenger.

Jussprofessor Stephen Bainbridge anser kopieringen for å være mer et etisk problem enn et juridisk.

Les mer om saken i techdirt.com.

All things Ibsen

Ibsen.net er en meget komplett samling Ibsen-ressurser. Stort bedre enn dette kan det vanskelig gjøres.

Synd at hovedmenyen ikke virker i Opera Mini.

Prisen på åndsverk og tid som knapphetsfaktor

Mike Masnick hos Techdirt har sammenfattet alle artiklene han har skrevet om "The Economics Of Free" i denne artikkelen: The Grand Unified Theory On The Economics Of Free, (Techdirt, 3. mai 2007).

Teorien handler om at prisen på varer det ikke er knapphet på, som for eksempel musikk, vil bevege seg ned mot 0 kr, og at man derfor bør gi bort disse varene, og isteden selge varer det er knapphet på, som for eksempelet med musikk er: "access to the musicians, concert tickets, merchandise, creation of new songs, CDs, private concerts, backstage passes, time, anyone's attention, etc. etc. etc.".

Espen Andersen går god for i alle fall en tidlig versjon av teorien i denne artikkelen: Economics of abundance, (Applied Abstractions, 16. feb. 2007). Espen hevder at resultatet vil være, at så lenge en forbruker ikke behøver å betale for et åndsverk vil han skaffe seg mange flere åndsverk enn han klarer å forbruke. Han hevder videre at forbrukerens eneste virkelige investering i åndsverket vil være tid. Rettighetshaveren bør derfor forsøke å tjene penger på at forbrukeren forbruker åndsverket, for eksempel med reklame.

Det høres fornuftig ut. Egentlig behøver ikke prisen synke for at denne teorien skal bli virkelighet. Allerede i dag vil de ca. hundre kronene man betaler for et åndsverk, (hvis man velger å kjøpe og ikke fildele), være lite i forhold til den tiden man må bruke på å tilegne seg åndsverket.

Kanskje vil forbrukeren i fremtiden bli betalt for å forbruke åndsverk?

Ukas nest viktigste saker

Revolusjonerende saker fra de siste ukene som vi ikke har skrevet om:

• Om DIGG og publisering av kodenøkkelen til HD-DVD:
  HD DVD Battle Stakes Digg Against Futility of DRM, (Wired, 3. mai 2007)
• Norsk Redaktørforening med liveblogging fra årsmøtet 2. og 3. mai 2007:
  Samtaler om media
• Belgiske nyheter tilbake i Google:
  After Getting Shut Out Of Google, Belgian Newspapers Agree To Do What They Should Have Done In The First Place, (Techdirt, 3. mai 2007)
• Nasjonalbiblioteket med pilotprosjekt:
  Les rettighetsbelagte bøker gratis på nett fra i dag, (Dagbladet, 24. apr. 2007)
• Google Booksearch inneholder allerede mange norske bøker:
  Google tar norske bøker, (Aftenposten, 25. apr. 2007)
• Bra samling med gratisbøker:
  Best Places to Get Free Books - The Ultimate Guide, (Friedbeef's Tech, apr. 2007)

Ikke mer Pandora for oss

Nå er det ikke lenger mulig å høre på verdens beste musikkradio: Pandora To Shut Out Non-U.S. Users Thursday Evening, (TechCrunch, 2. mai 2007).

En meget god erstatning er Last.fm. Den fortsetter som før fordi den sender fra London. Last.fm er heller ikke redd for de foreslåtte økte radiotakstene i USA: Why Last.fm isn't sweating the RIAA's royalty hike, (The Register, 1. mai 2007).