Det er ikke det vi mener - Del II

Fra debatten i Odelstinget i forbindelse med vedtagelsen av ny åndsverklov:

Representanten Sonja Sjøli (H) snakker om ”fri bruk” i forbindelse med flertallets merknad omhandlende offentlig sektor. Hun spør om hvorfor merknaden er tatt inn, dersom alt skal være som før. Hun følger opp med spørsmål om hvem som skal betale, når det bare henvises til forhandlinger.

Trond Giske tar ordet kl. 12:31 for å rydde opp:

Jeg tror jeg skjønner litt hvorfor representanten Sjøli har misforstått, for hun refererer til begrepet «fri bruk» i ikke-kommersiell virksomhet, som også er et uttrykk proposisjonen bruker. Det handler ikke om gratis bruk. Det handler om retten til bruk, men selvsagt mot vederlag. Det er forståelsen i proposisjonen. Det er forståelsen i innstillingen. Her kan det nok være en kilde til misforståelse, men det skyldes at man ikke har satt seg inn i den terminologien som foreligger.

I Ot. prp. nr. 46 (2004-2005) er begrepet "fri bruk" benyttet 24 ganger. Første gang, på side syv, beskrives fri bruk slik: ...."Dvs. at det innenfor visse områder kan fremstilles eksemplar mv. uten at det er nødvendig å innhente rettighetshavernes samtykke, og uten at de har krav på betaling for den bruk som finner sted."

Vi gjentar: Det er forståelsen i proposisjonen. Det er forståelsen i innstillingen. Capice?

Understrekningen er fortsatt vår. Men denne gangen er det Trond Giske som står for innholdet. Forvirringen kan jo skyldes at man ikke har satt seg inn i den terminologien som foreligger.