Bør kunstnere slippe å betale skatt?

Rettighetsorganisasjonen Elektronisk Forpost foreslår skattefritak for musikere, kunstnere, forfattere og filmskapere. Årsaken er den digitale revolusjon.

Slik presenteres Elektronisk Forpost Norges (EFN) artikkel "Noen forslag til hvordan finansiere produksjonen av digitale åndsverk" fra januar i år på blant annet e24.no.

Artikkelen bringer til torgs 11 finansieringsmodeller, men ingen av dem omhandler skattefritak for kunstnere (som pressemeldingen omtaler). Kanskje det falt ut, hva vet jeg.

Artikkelen inneholder etter min mening både gode og dårlige elementer. Vi tar de gode først. Jeg er glad for at EFN gjør en klar forskjell mellom fritt og gratis. EFN skriver at

....samtidig som kopiering og distribusjon kan skje fritt, og kanskje til og med i stor grad gratis.

Dette er en viktig distinksjon ikke alle får med seg. Free as in free speech, not as in free beer, som det heter.

Videre beskriver EFN et scenario der brukeren av åndsverk betaler for tilleggsverdier/merverdi knyttet til det opprinnelige åndsverket. Medlemsblader og tilhørende nettsider nevnes. Og deretter skal de betalende medlemmene få rett til tilgang/kopiering av åndsverkene! Vel, det er vel omtrent sånn som det er med f. eks. musikk i dag, er det ikke? Man kjøper en CD, så kan man kopiere den til mp3spilleren sin?

Eller? Og da kommer vi over til de ikke fullt så bra elementene i EFns artikkel. Jeg er glad for at vi har EFN som en slags vaktbikkje, han bakerst i klasserommet med litt svevende ideer, som har vanskeligheter med å formulere ideene, og som blir snurt når folk ikke forstår ham. Som jeg ikke har gjort.

Jeg har lest to dokumenter fra EFN inngående (inneværende artikkel, samt EFNs høringsuttalelse til endringene i åndsverkloven fra 2003), og begge er etter min mening offer for samme skjebne: de tar av. Den røde tråden forsvinner etter to avsnitt, så tar det av. Artikkelen er preget av iver og noe skjemmende gramatikk; forfatteren betegnes noen ganger som vi, andre ganger som jeg. Og da er det vanskelig å formulere gode ideer slik at leseren kjøper dem.

Både form og innhold blir vanskelig å få tak på når det prates så mye, og sies så lite. Og etter å ha lest de fire sidene, ble jeg noe overrasket over konklusjonen:

Dette er grunnen til at vi bør anse det som maktpåliggende å problematisere eksemplarkontrollfilosofien, med henblikk på å avskaffe den og finne frem til andre måter å sikre den skapernes fortjeneste som vi forutsetningsvis alle er enige om er en nødvendighet for å sikre både skapernes eksistensgrunnlag og fortsatt åndsverkproduksjon i samfunnet.

Var det virkelig det jeg leste akkurat nå? Flott! Men er dette nytt? Eller er mesteparten en remiks av flere artikler i "Bok og bibliotek" fra snart fire år tilbake?