IFPI Danmark vs. Tele2

Dommer Larsen i Københavs byretts fogedsavdeling avsa 25. oktober en kjennelse (pdf) som har satt sinn i kok rundt omkring i verden.

IFPI Danmark har sett seg lei på at Allofmp3 selger musikk ulisensiert til en alt for billig penge, men sliter med å få stanset det russiske nettstedet. På vanlig vis skal nedlasting stanses med lov i hånd, og IFPI Danmark tok derfor ut påstand om midlertidig forføyning, i den hensikt å få ISP'en Tele2 til å blokkere allofmp3 for sine kunder. Og IFPI Danmark fikk utrolig nok medhold.

Retten finner det sannsynliggjort at allofmp3s ikke har de fornødne tillatelser fra IFPI Danmarks medlemmer, og at den russiske hjemmeside har danske kunder. Retten finner også at Tele2 objektivt krenker de opphavsrettigheter IFPI Danmark administrerer gjennom Tele2s overføring av data fra allofmp3 til Tele2s kunder. Etter dommerens mening kommer ikke den danske åndsverklovens § 11a til anvedelse fordi den forutsetter "at eksemplarfremstillingen sker på grundlag af et lovligt forlæg". Dette kan etter min mening ikke være korrekt anvendelse av loven. Lovens vilkår er formulert slik:

"...udelukkende har til formål at muliggøre enten en mellemmands transmission af et værk i et netværk mellem tredjemænd eller en lovlig brug af et værk og..."

Disse er vel alternative vilkår, og ikke kumulative?

Etter enkeltes mening medfører avgjørelsen innføring av sensur av internett til Danmark, og det kan jeg forstå. Samtidig som det er vanskelig for en ISP å ha oversikt over trafikken på internett, er jeg skeptisk til om det er riktig å pålegge ISP en slikt ansvar.

Dersom IFPI Danmark anser allofmp3s virksomhet for ulovlig, må de stanse allofmp3, og ikke løpe rundt etter alle andre. Det er feigt, det er forvirrende for folk flest, og dette er ikke med på å fremme respekten for opphavsretten i et langsiktig perspektiv. (I dommen er det også referert til en undersøkelse foretatt av et reklamebyrå, og de konkluderer blant annet med at "[O]ver 1/3 er i tvivl om, hvorvidt Allofmp3 er en lovlig tjeneste, mens 86 % mener, at tjenesten er lovlig". Respekt!)

For meg fremstår det også som noe vanskelig å forstå at dommeren i sin proporsjonalitetsvurdering legger så liten vekt at f. eks IFPIs søsterorganisasjon i Russland ikke gjør stort, eller at IFPI Danmark ikke forfølger det amerikanske selskapet som administrerer allofmp3s navneserver. (Den russiske avdelingen av IFPI har avgitt en erklæring i sakens anledning, men jeg kan ikke se at IFPI har noen russisk avdeling?)

To positive sider ved denne saken: For det første er den norske versjonen av åndsverklovens § 11a utformet på en annen måte, slik at en frifinnelse fremkommer som et klarere resultat. For det andre er kjennelsen anket, slik at saken vil få en ny, og muligens bredere behandling.