CONTENT ONLINE FOR CREATIVITY- en konferanse
På vei tilbake fra konferansen med tittelen CONTENT ONLINE FOR CREATIVITY, som er avholdt i forbindelse med Slovenias presidentskap i EU og det pågående arbeidet i kommisjonen med å utforme lovgivning på dette området, gjør jeg meg visse tanker.
Som i alle slike sammenhenger, blir piratkopiering av opphavsrettslig beskyttet materialet et tema, og det blir stort sett behandlet på samme måte av de samme menneskene. Og nåde den som er kritisk. Kudos går likevel til arrangøren, som hadde funnet plass til i hvert fall to motstandere av graduated response, som er rettighetshavernes gud (i år). (Begrepet ”rettighetshaverne” er upresist, så lenge opphavsmennene selvfølgelig ikke var invitert, det er som vanlig utgiverne som prater og bestemmer.)
I tilegg til at IFPI hadde en representant i panelet, var også rapportørens posisjon besatt av en advokat med fortid i IFPI. En kobling jeg måtte lete for å finne (hun har f. eks. ikke samme navn lenger). En dame som tidligere har uttalt at all kopiering til privat bruk representerer et tapt salg. Oh Lord, som de sier i Radioresepsjonen. Jeg vil ikke ta for hardt i når jeg beskriver hennes (uttalt unbiased) fremleggelse av ”sin” sesjon som alt annet enn ufarget av hvem hennes tidligere oppdragsgiver er.
Forskjellige holdninger i kommisjonen og Parlamentet er også verdt og nevne: Kommisjonær Reading gjorde det klart at filtrering under et graduated responsregime er den eneste måten å få has på pirateriet på. Parlamentets representant, Ruth Hieronymi, representere en mer forsonlig linje, og krevde kompromissløsninger. Og det må vel til, skal det bli noe orden på dette markedet.
Under oppsummeringen av de andre sesjonene lekte jeg meg med pc, trådløst nettverk, og forsøkte å kjøpe et lovlig eksemplar av sangen ”I feel Space” av Hans Petter Lindstrøm. En overkommelig oppgave i 2008, ikke?
Itunes vil jeg ikke bruke; å kreve installering av nødvendig (og ytterst unødvendig) programvare burde være mulig å unngå. Så til neste: På MSN har de også musikk. Men den tilbys ikke meg, med min Opera nettleser. Så videre, denne gangen tv2.no. Ok, så må jeg registrere meg (hvorfor det?), men det kan jeg leve med. Henter sangen, går til kassen, men blir møtt med rød skrift: ”Vi ser av IPadressen din at du sitter i utlandet”. Da får jeg ikke lov til å kjøpe musikk. Selvfølgelig ikke, globaliseringen har ikke nådd deler av innholdsbransjen ennå.
Så da hadde jeg følgende alternativer: 1) LimeWire, 2) The Pirate Bay, eller 3) mp3fiesta.com (ganske lik gamle allofMP3.com). Det første ville ha vært ulovlig (om ikke nedlasting er lov i Slovenia), alternativ 2 ville ha medført litt mekking under nedlastingen, så lenge jeg vil ikke ha hele skiva. I tillegg kan det stilles spørsmål ved lovligheten av mitt nedlastede eksemplar (om ikke nedlasting er lov i Slovenia?).
Cirka 12 sekunder etter at russerne hadde trukket $ 0,2 av min konto var sangen på min PC, Bluetooth over til telefonen, og nå nyter jeg norsk samtidshouse av ypperste merke 30 000 fot over Nordsjøen. Og lurer på om musikkbransjen er riktig navla. Hva skulle jeg ha gjort annerledes her?
Som i alle slike sammenhenger, blir piratkopiering av opphavsrettslig beskyttet materialet et tema, og det blir stort sett behandlet på samme måte av de samme menneskene. Og nåde den som er kritisk. Kudos går likevel til arrangøren, som hadde funnet plass til i hvert fall to motstandere av graduated response, som er rettighetshavernes gud (i år). (Begrepet ”rettighetshaverne” er upresist, så lenge opphavsmennene selvfølgelig ikke var invitert, det er som vanlig utgiverne som prater og bestemmer.)
I tilegg til at IFPI hadde en representant i panelet, var også rapportørens posisjon besatt av en advokat med fortid i IFPI. En kobling jeg måtte lete for å finne (hun har f. eks. ikke samme navn lenger). En dame som tidligere har uttalt at all kopiering til privat bruk representerer et tapt salg. Oh Lord, som de sier i Radioresepsjonen. Jeg vil ikke ta for hardt i når jeg beskriver hennes (uttalt unbiased) fremleggelse av ”sin” sesjon som alt annet enn ufarget av hvem hennes tidligere oppdragsgiver er.
Forskjellige holdninger i kommisjonen og Parlamentet er også verdt og nevne: Kommisjonær Reading gjorde det klart at filtrering under et graduated responsregime er den eneste måten å få has på pirateriet på. Parlamentets representant, Ruth Hieronymi, representere en mer forsonlig linje, og krevde kompromissløsninger. Og det må vel til, skal det bli noe orden på dette markedet.
Under oppsummeringen av de andre sesjonene lekte jeg meg med pc, trådløst nettverk, og forsøkte å kjøpe et lovlig eksemplar av sangen ”I feel Space” av Hans Petter Lindstrøm. En overkommelig oppgave i 2008, ikke?
Itunes vil jeg ikke bruke; å kreve installering av nødvendig (og ytterst unødvendig) programvare burde være mulig å unngå. Så til neste: På MSN har de også musikk. Men den tilbys ikke meg, med min Opera nettleser. Så videre, denne gangen tv2.no. Ok, så må jeg registrere meg (hvorfor det?), men det kan jeg leve med. Henter sangen, går til kassen, men blir møtt med rød skrift: ”Vi ser av IPadressen din at du sitter i utlandet”. Da får jeg ikke lov til å kjøpe musikk. Selvfølgelig ikke, globaliseringen har ikke nådd deler av innholdsbransjen ennå.
Så da hadde jeg følgende alternativer: 1) LimeWire, 2) The Pirate Bay, eller 3) mp3fiesta.com (ganske lik gamle allofMP3.com). Det første ville ha vært ulovlig (om ikke nedlasting er lov i Slovenia), alternativ 2 ville ha medført litt mekking under nedlastingen, så lenge jeg vil ikke ha hele skiva. I tillegg kan det stilles spørsmål ved lovligheten av mitt nedlastede eksemplar (om ikke nedlasting er lov i Slovenia?).
Cirka 12 sekunder etter at russerne hadde trukket $ 0,2 av min konto var sangen på min PC, Bluetooth over til telefonen, og nå nyter jeg norsk samtidshouse av ypperste merke 30 000 fot over Nordsjøen. Og lurer på om musikkbransjen er riktig navla. Hva skulle jeg ha gjort annerledes her?
Labels: åndsverk, musikk, opphavsrett, teknologi
0 Comments:
Post a Comment
<< Home