ALAI 2005 - et kort referat
Philter blogger fra ALAI-kongressen "Exploring the Sources of Copyright" i Paris 18. til 21. sep. 2005.
ALAI 2005 hadde som overskrift "Exploring the sources of copyright", og var delt i ro sesjoner.
Den første tok for seg opphavsrettens rettskilder, og første dag gikk med til å utforske hvordan og hvorfor reglene er utformet som de er. Etter en kort historisk innledning, ble det en noe dypere behandling av rollene til UNESCO, WIPO og WTO ved utformingen av opphavsretten. Et geopolitisk bakteppe ble malt, samtidig som enkelte foredragsholdere forsøkte å gi et innblikk i hvordan lobbyisme og uformelle forhandlinger kan virke inn på behandlingen av en sak, i EU, vel og merke.
Dag to var satt av til å gå dypere inn på rollen til lovanvenderen, og forøke å bli klokere på dennes betydning for utviklingen av opphavsretten. ALAI er et internasjonalt forum, slik at UK ikke står helt alene i sin common law-tradisjon. Jeg synes ikke at forskjellene mellom common-law og civil-law kom spesielt på spissen i denne sesjonen, noe som vel heller ikke var meningen. Begge tradisjoner stiller rettskildemessig spørsmål om hvem som tolker og hvilken vekt en eventuell slutning fra tolkere skal ha. Sesjonen hadde vel som formål å svare å det fundamentale spørsmålet; finnes det generelle opphavsrettslige prinsipper? Tja....eller mer presist: ja og nei?
Den siste sesjonen av første del hadde det vi i norsk rettskildelære kaller sedvane som tema. Disse ble eksemplifisert ved kontraktuell sedvane, bransjeavtaler og kollektive avtaler. Spørsmålet om sedvanen kodifiseres ble ikke besvart med en, ren stemme, til det er ALAI en for broket forsamling. Og godt er det!
Den andre delen av årets kongress tok for seg lovkonflikter. Et godt tema, når man ser hvilke utfordringer opphavsretten møter fra blant annet konkurranseretten og forbrukerretten. (Det mer klassiske utgangspunktet, opphavsrett vs. ytringsfrihet var ikke et tema denne gangen.) Problemet oppstår der forskjellige regler fra forskjellige tradisjoner med ulike hensyn regulerer samme rettsforhold. Finnes det f. eks. tendenser til rettslig konvergens? Kan man snakke om Lex Specialis? En rekke eksempler ble nevnt: Kazaa, IMS Health og MS for å nevne noen, der opphavsretten kolliderer med konkurranserettslige regler. Problematisert ble også det forhold at opphavsretten, som jo er et de facto monopol, kan komme i strid med regler som f. eks. konkurranselovens § 11.
Alt i alt en kongress med gode temaer, men som på grunn av utrolig lite god ord- og tidsstyring, og variabel kvalitet på innleder/foredragsholdere, så og si ble redusert til en "tenke sjæl"-forstilling for de av oss som hadde tålmodighet til å vente på de få frøene som er levedyktige. Et eksempel: Fr. Pilar Camara (Spania) brukte tiden sin foran kanskje verdens mest kompetente opphavsrettslige forsamling (undertegnede unntatt) til å fortelle om en sak som var anlagt av en forbruker i Spania mot EMI, fordi denne ikke kunne spille en kjøpt original CD i bilen sin. Hennes poeng og dommerens konklusjon var at EMI måtte merke alle CD'er med kopisperre, slik at kjøperen var klar over varens begrensning. Basalt nok, men innlegget ble betraktelig mer interessant i det simultanoversetteren opversatte spanjolens punshline med "EMI have to inform the consumer that the compact disc can not be played on any player". En god Freudiansk glipp..
Det innlegget jeg forløpig har klarest in mente, er Prof. Dr. Dr. h.c. Adolf Dietz (nå freelancer ved Max Planck instituttet) sitt. Han ba om ordet etter litt over halvgått konferanse, og spurte forsamlingen hva i all verden det var vi satt og diskuterte? IMS Health, MS, Magill; hva har dette med opphavsrettens kjerne å gjøre? Kongressen avholdes for ALAIs medlemmer, og er opprettet til interesse for den klassiske kunster og skaper av åndsverk?!
Men ting modnes over tid, og jeg kommer sikkert til å referere til kongressen i fremtidige artikler; jeg merker allerede nå at det ikke var så galt at det ikke var godt for noe.
Au revoir....
ALAI 2005 hadde som overskrift "Exploring the sources of copyright", og var delt i ro sesjoner.
Den første tok for seg opphavsrettens rettskilder, og første dag gikk med til å utforske hvordan og hvorfor reglene er utformet som de er. Etter en kort historisk innledning, ble det en noe dypere behandling av rollene til UNESCO, WIPO og WTO ved utformingen av opphavsretten. Et geopolitisk bakteppe ble malt, samtidig som enkelte foredragsholdere forsøkte å gi et innblikk i hvordan lobbyisme og uformelle forhandlinger kan virke inn på behandlingen av en sak, i EU, vel og merke.
Dag to var satt av til å gå dypere inn på rollen til lovanvenderen, og forøke å bli klokere på dennes betydning for utviklingen av opphavsretten. ALAI er et internasjonalt forum, slik at UK ikke står helt alene i sin common law-tradisjon. Jeg synes ikke at forskjellene mellom common-law og civil-law kom spesielt på spissen i denne sesjonen, noe som vel heller ikke var meningen. Begge tradisjoner stiller rettskildemessig spørsmål om hvem som tolker og hvilken vekt en eventuell slutning fra tolkere skal ha. Sesjonen hadde vel som formål å svare å det fundamentale spørsmålet; finnes det generelle opphavsrettslige prinsipper? Tja....eller mer presist: ja og nei?
Den siste sesjonen av første del hadde det vi i norsk rettskildelære kaller sedvane som tema. Disse ble eksemplifisert ved kontraktuell sedvane, bransjeavtaler og kollektive avtaler. Spørsmålet om sedvanen kodifiseres ble ikke besvart med en, ren stemme, til det er ALAI en for broket forsamling. Og godt er det!
Den andre delen av årets kongress tok for seg lovkonflikter. Et godt tema, når man ser hvilke utfordringer opphavsretten møter fra blant annet konkurranseretten og forbrukerretten. (Det mer klassiske utgangspunktet, opphavsrett vs. ytringsfrihet var ikke et tema denne gangen.) Problemet oppstår der forskjellige regler fra forskjellige tradisjoner med ulike hensyn regulerer samme rettsforhold. Finnes det f. eks. tendenser til rettslig konvergens? Kan man snakke om Lex Specialis? En rekke eksempler ble nevnt: Kazaa, IMS Health og MS for å nevne noen, der opphavsretten kolliderer med konkurranserettslige regler. Problematisert ble også det forhold at opphavsretten, som jo er et de facto monopol, kan komme i strid med regler som f. eks. konkurranselovens § 11.
Alt i alt en kongress med gode temaer, men som på grunn av utrolig lite god ord- og tidsstyring, og variabel kvalitet på innleder/foredragsholdere, så og si ble redusert til en "tenke sjæl"-forstilling for de av oss som hadde tålmodighet til å vente på de få frøene som er levedyktige. Et eksempel: Fr. Pilar Camara (Spania) brukte tiden sin foran kanskje verdens mest kompetente opphavsrettslige forsamling (undertegnede unntatt) til å fortelle om en sak som var anlagt av en forbruker i Spania mot EMI, fordi denne ikke kunne spille en kjøpt original CD i bilen sin. Hennes poeng og dommerens konklusjon var at EMI måtte merke alle CD'er med kopisperre, slik at kjøperen var klar over varens begrensning. Basalt nok, men innlegget ble betraktelig mer interessant i det simultanoversetteren opversatte spanjolens punshline med "EMI have to inform the consumer that the compact disc can not be played on any player". En god Freudiansk glipp..
Det innlegget jeg forløpig har klarest in mente, er Prof. Dr. Dr. h.c. Adolf Dietz (nå freelancer ved Max Planck instituttet) sitt. Han ba om ordet etter litt over halvgått konferanse, og spurte forsamlingen hva i all verden det var vi satt og diskuterte? IMS Health, MS, Magill; hva har dette med opphavsrettens kjerne å gjøre? Kongressen avholdes for ALAIs medlemmer, og er opprettet til interesse for den klassiske kunster og skaper av åndsverk?!
Men ting modnes over tid, og jeg kommer sikkert til å referere til kongressen i fremtidige artikler; jeg merker allerede nå at det ikke var så galt at det ikke var godt for noe.
Au revoir....
Labels: åndsverk, opphavsrett
0 Comments:
Post a Comment
<< Home