Marte Thorsby med kr 0 i skattbar inntekt!

Marte Thorsby i IFPI Norge oppviser særdeles dårlig forretningssans i dagens VG. Hun sier:

"Hvis man har som forretningsidé å kjøpe plater for så å selge dem når man
har tatt «privatkopier», er det soleklart i strid med loven."

Noen genial forretningsidé kan dette knapt kalles. Å kalle det for en forretningsidé i det hele tatt, er vel å ta i. Dersom man kjøper en ny CD, og forventer at man skal få solgt den til mer enn man kjøpte den for, etter at den er brukt, venter man trolig samtidig besøk fra julenissen opptil flere ganger i løpet av desember. Som forretningsidé ligger vel dette på samme nivå som andre ideer platebransjen har hatt siden slutten av 90-tallet.

Jeg synes likevel den juridiske forståelsen Thorsby bringer til torgs i intervjuet, som tar utgangspunkt i at bruktbutikker oversvømmes av CD'er, er mye verre. Thorsby mener at

"Å ta kopier for å kunne selge originalen vil anses for å være i
ervervsøyemed, ikke «privatkopier», og dermed i strid med loven."

Når man kjøper en CD er rettigheten til eksemplaret konsumert, og eksemplaret kan spres videre blant allmennheten, se åndsverklovens (åvl.) § 19. Når det i § 12 snakkes om at enkelte eksemplar ikke kan fremstilles i ervervsøyemed, må dette gjelde kopien, og ikke originalen. Dette er juss, og ordlyden i bestemmelsen viser klart tilbake til den fremstilte kopien, og ikke til originaleksemplaret.

Jeg kan ikke finne noe i verken Ot. prp. 46 (2004-2005) eller i Ot. prp. 15 (1994-95) som kan underbygge Thorsbys tolkning av bestemmelsen.

Men hun fikk sagt dette høyt i både VG og Dagbladet, og da er det kanskje ikke så viktig at det juridiske grunnlaget hun fremholder sine påstander på, ikke holder vann bedre enn en ballong under Marius Thorps arbeidssko.

Da har vi to artikler her i dag som vi gjerne ser at Marte Thorsby reagerer på.