TONO - opphavsrettens hvite rytter

Det har gjennom lengre tid vært klart, og diskutert, at TONO krever inn penger for ansatte som har lydkort på PCene sine. Men ikke for TONO.

TONO har signert et brev på eget brevpapir, og sier at de ikke er enige i det som står i brevet. Dette åpner opp for 2 muligheter:
Enten har TONO signert et blankt brev (idioti) eller så har de blitt tatt ved nesen etter Morgan Andersen metoden (offer).

Vi lar det første scenarioet ligge.

Det andre scenarioet der TONO er et offer, burde man ha klart å unngå på et mye tidligere tidspunkt. Alle kjente til brevet og dets innhold, også TONO. Når de velger å ikke gjøre noe, forlater goodwilltoget stasjonen. Og da hjelper det lite å stå på perrongen å vifte med pressemeldinger av denne typen. For lite, for sent

Det er viktig å være victor og ikke victim of circumstances. Dette gjelder særlig i en tid der immaterielle rettigheter er under stadig press, og rettighetshaverne kjemper mot egne kunder og deres lave forståelse for kunstneres økonomiske forutsetninger.

Dessuten er vel rettsgrunnlaget tilbudet om avtale er skrevet på, også ytterst tvilsomt.